Antirasistisk Senter har i en årrekke fulgt med på høyreekstreme miljøer i Norge. I tillegg til å følge med på de klassiske nynazistiske og rasistiske høyreekstreme gruppene, følger vi med på de relativt nye hatgruppene mot islam og muslimer.
En del enkeltpersoner går igjen på tvers av de klassiske høyreekstreme gruppene og de islamofobe gruppene. Selv om disse ulike gruppene kan ha ulike fiendebilder, har de sammenfallende menneske- og verdenssyn, ideologi og retorikk.
I 2012 så vi at enda en ny ekstrem gruppering utkrystalliserte seg i det norske miljøet: ekstreme islamister, også kalt jihadister.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.
Demonstrasjonene opprettet kontakt
I disse gruppene finnes det enkeltpersoner som har vært aktive i lang tid. De har spredt ekstreme meninger, men synes i liten grad synes å ha hatt kontakt seg i mellom tidligere. Denne kontakten utviklet seg i etterkant av demonstrasjonen mot Dagbladet i 2010, da avisen publiserte en karikaturtegning av profeten Mohammad.
En gruppe unge muslimer følte at de etablerte muslimske institusjonene, som Islamsk Råd Norge, ikke målbar den kritikken de mente var viktig og nødvendig. Derfor arrangerte de en demonstrasjon. Demonstrasjonen ble kuppet av mer ekstreme krefter, og de færreste delte det hatefulle budskapet som ble fremmet i enkelte innlegg, men det kom for alvor på dagsorden.
Linjene kan trekkes enda lenger tilbake, til Gaza-demonstrasjonene i Oslo i januar 2009. Her handlet det i liten grad om islam, men enkelte av de unge frustrerte mennene som stod bak demonstrasjonene ble senere kjernen i det radikale miljøet som kaller seg «Profetens Ummah» i dag. De prøver gjennom navnet å tilrane seg legitimitet, som representanter for alle verdens muslimer, da det betyr «profetens nasjon».
Klassifiseres som høyreekstremistisk
Antirasistisk Senter identifiserte dette miljøet i rapporten Høyreekstremisme i Norge som utkom i fjor. På den tiden var miljøet fremdeles et løst nettverk, men de ekstremistiske synspunktene gruppen hadde fremmet, gjorde at vi raskt besluttet at vi trengte å holde øye med den.
Etter å ha fulgt gruppen i ett år, har vi kommet frem til at gruppen bør klassifiseres som høyreekstremistisk.Vi kom frem til at enhver adekvat definisjon av høyreekstremisme også vil ramme dette miljøet.
Som for deres motparter muslimhaterne, spiller en rekke ulike faktorer inn når vi ønsker å karakterisere gruppe slik. Islamistene synes å ha en fascistisk stat, kledd i en religiøs språkdrakt, som mål. De fordømmer ikke voldsbruk for å komme frem til et slikt samfunn. De har en grunnleggende ulikhet mellom ulike menneskegrupper som ideal.
Og ikke minst: Det ligger en tydelig antisemittisme i bunn hos gruppen. I essens er det snakk om en ultra-konservativ motreaksjon mot det man anser som et forfall i samfunnet omkring seg, og en hatsk motreaksjon mot mer liberale livsanskuelser, akkurat av en slik type som har kjennetegnet fascistiske bevegelser opp gjennom historien.
Idealiserer engelske ekstremister
La oss se litt nærmere på dette: I Norge har gruppen i liten grad fremmet tanker i offentligheten om hva slags samfunn de egentlig ønsker seg. På direkte spørsmål om dette under en pressekonferanse i fjor, nektet de å svare. Men den tette kontakten og idealiseringen av ekstremister i England, som Anjum Chaudhry, gir en pekepinn.
Gruppen møtte Anjum Chaudhry under hans besøk her i landet, da han vitnet i rettsaken mot Mullah Krekar, som for øvrig blir ansett som en leder i miljøet. Begeistringen er trolig ikke gjensidig, da gruppen er en belastning for Krekar i hans sak.
Når det gjelder voldsbruk, har gruppen balansert, eller forsøkt å balansere, på kanten av det lovlige ved hjelp av omskrivninger: De truer med voldsbruk, for deretter å følge opp med at «dette er ikke en trussel, men en advarsel». Setningen ble første gang brukt av irakisknorske Mohyeldeen Mohammed under den tidligere nevnte demonstrasjonen mot Dagbladet.
Mohammed er blant de sentrale medlemmene i gruppen, og har befunnet seg i Syria den siste tiden for å kjempe mot Assad-regimet på vegne av en ekstremistisk gruppe. Dessverre tror mange at alle som drar til Syria har med slike ekstremister å gjøre, men det stemmer ikke.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Dem som tar til motmæle mottar trusler
En rekke aktører, muslimer som ikke-muslimer, som har snakket ut mot gruppen, har også mottatt trusler. Gruppen fremmer også ulikhet som et ideal ved at mennesker som ikke deler deres religion skal ha færre rettigheter og være underordnet dem. Muslimer som ikke deler deres tanker blir erklært som ikke-muslimer og forfølges med trusler og sjikane.
Her kan det trekkes en parallell til de klassiske høyreekstreme gruppene, som ofte er raskt ute med å utpeke sine meningsmotstandere som landssvikere.
Personer tilknyttet gruppen sto bak skuddene mot den jødiske synagogen i 2006. En av talspersonene for gruppen kom med nye trusler mot synagogen i 2012 og ble arrestert for dette, samt for trusler mot to journalister som hadde satt søkelys på gruppens virksomhet.
Retorikken fra gruppen renner ellers over av hatefulle angrep på jøder, så antisemittismen er overtydelig. Alt dette tatt i betraktning konkluderer vi med at gruppen som kaller seg «Profetens Ummah» er høyreekstremister.
Det er viktig at det rettes et kritisk søkelys mot disse og andre ekstremister gjennom media, men «Profetens Ummah» har nok, i forhold til sin størrelse, fått mer oppmerksomhet enn fortjent. Dette har vært med på å styrke gruppen og martyrbildet de har av seg selv.
Det er viktig at søkelys rettet mot en ekstrem gruppe ikke tar vekk oppmerksomheten fra andre høyreekstreme grupper som også truer og sjikanerer meningsmotstandere – og som kan vise seg å være vel så farlige for samfunnet i lengden.
