Mulighetenes vindu lukker seg i Nigeria

14. februar skulle Nigeria, Afrikas største demokrati, gått til valg. Dette kunne blitt et veiskille i nigeriansk historie. For første gang hadde opposisjonen en reell mulighet til å overta fra Peoples Democratic Party (PDP), som har sittet med makten siden frie valg ble innført i 1999. Men pga. av sikkerhetssituasjonen i nordøst har den uavhengige valgkommisjonen (INEC) valgt å utsette valget til 28. mars. Dette kan sette en effektiv stopper for opposisjonen og øke risikoen for en voldseksplosjon både før og under valget.

HØR OGSÅ: Om det utsatte valget i Urix

Økt støtte til opposisjonen

Opposisjonspartiet All Progressives Congress (APC) og deres presidentkandidat Buhari har blitt stadig mer populær, samtidig som den sittende president Goodluck Jonathan mister oppslutning.

Det er et sunnhetstegn at man har fått en reell opposisjon i det som har fungert som en ettpartistat under PDP, og valget 14. februar var en god mulighet for et politisk skifte. Det er spesielt tre områder som har gitt Buhari et fortrinn: Tilhørighet, Boko Haram og oljeprisen.

Nord/Sør-konflikt

Etnisk, religiøs og geografisk tilhørighet og representasjon er svært viktig i nigeriansk politikk. Dette har ført til politisk posisjonering før valget. Tradisjonelt har presidentvervet gått på omgang mellom nord og sør i landet, og dette har Jonathan (fra sør) utfordret ved overhodet å stille til gjenvalg.

De nordlige delstatene mener at det nå er «deres tur» til å ha presidenten. I sørvest mener den politiske eliten seg også forbigått, siden ingen fra deres region har innehatt viktige politiske verv under Jonathan.

APC stiller dermed med en presidentkandidat fra nordvest og visepresident fra sørvest for å sikre seg stemmer i disse regionene. I tillegg er visepresidentkandidaten kristen, for å dempe anklager om at Buhari har en islamsk agenda. Jonathan og PDP har støtte fra regionene i sør og sentralt i landet, men dette er områder med færre velgere og Buhari ser dermed ut til å kunne sikre seg flertall. For å øke sin støtte har Jonathan gitt flere viktige ministerposter til representanter for de nordlige delstatene.

Kampen mot Boko Haram

Det er ikke bare identitet som blir avgjørende for valget. Den økende trusselen fra terrorgruppen Boko Haram gjør at stadig flere stiller spørsmål ved Jonathans evne til å vinne Nigerias «krig mot terror».

Terroristene blir ikke stoppet, de 200 kidnappede jentene er ikke reddet og det er mangel på disiplin og lojalitet i hæren. Alt dette gir inntrykk av en regjering som hverken har kontroll eller kapasitet til å slå ned opprørerne.

FØLG KAMPEN MOT BOKO HARAM: NRKs Nyhetssenter

Svekket økonomi

En tredje faktor er den økonomiske utviklingen. Under Jonathans styre har Nigerias oljesmurte økonomi vokst til Afrikas største: landbruket er revitalisert og infrastrukturen er forbedret. Den fallende oljeprisen har snudd denne positive trenden på dårligst mulig tidspunkt for den sittende presidenten. De siste tre månedene har økonomien hatt en negativ utvikling og det har vært stopp i lønnsutbetalingene til offentlig ansatte. Det som tidligere har vært Jonathans sterkeste kort, ser ut til å styrke opposisjonen.

Utsettelse

Alt lå til rette for et svært spennende og viktig valg i Nigeria, som egentlig skulle blitt holdt i dag, 14. februar.

Men en uke før den opprinnelige valgdatoen ble valget utsatt på grunn av sikkerhetsrisikoen i de Boko Haram-kontrollerte områdene i nordøst. Risikoen for selvmordsbombere rundt valglokalene er svært høy, sett i lys av Boko Harams økte voldsbruk den siste tiden.

1.5 millioner er internt fordrevne i disse områdene og det ville vært tilnærmet umulig å holde et valg hvor disse kunne delta. I tillegg har medlemmer av valgkommisjonen INEC fryktet for egen sikkerhet og nektet å reise inn i regionen.

Dette har ført til at utdeling av valgkort har gått dårlig for INEC. Nigeria er Afrikas mest folkerike land, og har over 60 millioner registrerte velgere. Mange av disse har ennå ikke fått utdelt valgkort, spesielt i de urolige områdene i nordøst.

Større fare for valgfusk

Mange er likevel svært skuffet over utsettelsen av valget, og det har allerede vært tilløp til demonstrasjoner og protester.

Mange stiller spørsmål ved hvorvidt en 6 ukers utsettelse av valget kan gjøre noen forskjell, når myndighetene ikke har klart å stoppe Boko Haram de siste 6 årene. Utsettelsen øker også risikoen for anklager om valgjuks fra opposisjonen, noe som sannsynligvis vil medføre voldsepisoder.

Utsettelsen av valget er heller ikke gunstig for opposisjonen, siden det kan gi Jonathan muligheten til å ta igjen forspranget. Opposisjonspolitikere har antydet at det sittende styret vil forsøke påvirke INEC til å utsette valget, for dermed å sikre Jonathans seier på et senere tidspunkt. Enkelte har gått så langt å beskylde PDP for ikke å sette inn nok krefter i kampen mot terroristene, nettopp for å kunne presse frem en utsettelse. Frem til nå har opposisjonen hatt vind i seilet, men nå som er oljeprisen er på vei opp, og de sittende myndighetene setter inn ekstra ressurser i kampen mot Boko Haram kan pendelen svinge andre veien, og mulighetenes vindu kan lukke seg for opposisjonen.