Mordet på Boris Nemtsov

Opposisjonspolitikeren Boris Nemtsov ble brutalt myrdet utenfor Kremls murer den 27. februar i år. Jeg kjente ham godt. Han var min fetter og barndomsvenn. Min far, og hans onkel, var naturfaglærer på skolen vi begge gikk på. De siste 15 år har jeg studert Putin-regimets forbrytelser i Russland.

Dype stikk av skyld

Få vet at Nemtsov var en dyktig og vel ansett fysiker før han ble trukket inn i politikken. Nobelprisvinneren i fysikk, Vitalij L. Ginzburg, mente Boris Nemtsov hadde en lovende akademisk karriere foran seg. Han kunne ha blitt fysikkprofessor på et av verdens beste universiteter. I stedet valgte han politikken.

Det var delvis mitt ansvar. Jeg har alltid vært veldig interessert i politiske spørsmål. Under Sovjet-tidens perestrojka på 1980-tallet, engasjerte jeg meg i demokratibevegelsen. Det var vi som overtalte Nemtsov til å stille til valg og ta en mer aktiv politisk rolle. Jeg visste ikke da hvor farlig den politiske arenaen en dag skulle bli i Russland.

Da Nemtsov ble myrdet følte jeg en sterk skyldfølelse. Jeg kjenner fortsatt dype stikk av skyld.

Presidentkandidat

Nemtsov sto konsekvent opp for liberale verdier, og var inspirert av Václav Havel. Da han i 1997 var første visestatsminister i Russland, var han av dem som hadde sterkest oppslutning i befolkningen. Han ble sett som en potensiell presidentkandidat. Oligarkiet gjorde alt de kunne for å forhindre det.

Det var hans fremste motstander, Vladimir Putin, som kom til makten. Det var ingen tilfeldighet. Boris Nemtsov med sine lysende egenskaper, skilte seg for sterkt fra den grå massen av byråkrater som utgjør den russiske herskerklassen. Oligarkiet kunne ikke akseptere en mann som ham ved makten.

Avslørte korrupsjon

Det var likevel Nemtsovs politiske handlinger i de senere år som førte til at han på ondskapsfullt vis ble myrdet den 27. februar.

De siste årene brukte Nemtsov sine evner og krefter på å avsløre den gjennomgripende korrupsjonen i Russland: Underslagene av offentlige midler og Putin-regimets kleptomani. Hans avslørende rapporter ble spredd på Internett, og massivt distribuert av opposisjonen. Blant dem som ble eksponert og utsatt for hans bitende kritikk var Putin selv, hans marionett i Tsjetsjenia, Ramzan Kadyrov, og lederne for Russlands største private monopolselskaper.

Effektiv motstand

Som nestleder av det regionale parlamentet i Yaroslavl Oblast, trakk Nemtsov nådeløst korrupsjonen i regionen fram i lyset. Han var en sterk motstander av den russiske militære aggresjon i Ukraina. Da han ble myrdet var han i ferd med å ferdigstille en rapport med tittelen «Putin. War». Rapporten ble utgitt etter hans død av etterlatte, kollegaer og venner.

Nemtsov var engasjert i menneskerettighetsarbeid. Han kjempet for demokrati, for frie valg, og for frigivelse av politiske fanger. Han arrangerte masseprotester som mobiliserte tusenvis av mennesker mot diktatur og korrupsjon, mot rigging av valg, og mot krig. Han brukte mye tid på å organisere internasjonal innsats for å kunne straffeforfølge den russiske herskende elitens forbrytelser.

Putin sto bak

Fordi Nemtsov var så effektiv, ble han trakassert av statskontrollerte massemedier. Putin-tro aktivistorganisasjoner organiserte provokasjoner, og politiet forsøkte gjentatte ganger å få ham arrestert. Han lot seg ikke skremme. Til slutt ble han myrdet på det mest skamløse vis, rett foran Kreml. I det tettest bevoktede området i Moskva.

Jeg er overbevist om at Putin sto bak mordet. Ingen kunne gitt ordre om en slik forbrytelse uten hans samtykke.

Nemstov ga sitt liv for fred og demokrati i Russland. Det russiske diktaturets forbrytelser må avsløres. Det skylder vi Boris Nemtsov.

Igor Eidman er forfatter, sosiolog, og politisk kommentator. Han var rådgiver for liberale Duma-medlemmer, og har vært kommunikasjonsdirektør for «Center for Public Opinion Research» i Russland. Han lever i eksil i Tyskland, og er en frittalende kritiker av Putin-regimet. Han er en av talerne ved menneskerettskonferansen Oslo Freedom Forum denne uka.