«Fiasko», skriver The Guardian, «Katastrofe» er overskriften i New York Magazine. Den verste utstillingen på MoMA noen gang, skriver flere kritikere. Sjeldent store og negative ord tas i bruk for å beskrive Museum of Modern Arts siste utstilling, «Björk». Det er Nordens største popmusiker og artist det handler om.
Björks bidrag kalles en retrospektiv utstilling og inneholder verk fra hennes karriere som soloartist. Her er gjenstander fra Björks opptredener, musikkvideoer og spesialbygde skulptur-instrumenter. Arbeidene vises i forskjellige rom over tre etasjer. Å kunne pryde et slikt areal på MoMA er en ære få artister eller kunstnere er forunt. Sant skal sies, hun vies mellomrommet mellom disse etasjene.
Hyller Björk, slakter museet
Slik det er lagt opp, krever utstillingen umenneskelig tålmodighet. I tredje etasje, etter å ha ventet mesteparten av tiden på gangen, slippes man inn en labyrint av montere geleidet av en selsom mytisk audio guide. Publikum blir oppfordret til å bruke 40 minutter på denne korte traseen ispedd få visuelle holdepunkter. Det er køgåing i trange korridorer og en studie i hvordan provosere med utstillingsdesign.
Det er derimot nok å hente i det Björk tilbyr. Det paradoksale er at det ikke er på grunn av kvaliteten på verkene hennes at utstillingen mislykkes. Kritiker Roberta Smith i New York Times fremhever Björks ustoppelige kreative urkraft. Smith kaller henne en «visjonær» og et «unikum». NY Times er ikke alene om å hylle Björk. Så samstemt negativ responsen er til utstillingens form er den like unison i lovord av den islandske artistens produksjon. Utstillingen fremstår som et dårlig partnerskap hvor samarbeidet kom lite heldig ut for Björk, men mye verre for museet.
LES: «The 6 best takedowns of MoMA's appalling Björk show»
Kurator ut?
Det er imidlertid ikke første gang MoMA får kraftig kritikk for deres program. Sentralt i kontroversens sentrum står museets sjefskurator, Klaus Biesenbach. I løpet av de siste årene har han stått for noen av New Yorks mest populære og mest utskjelte utstillinger. Ofte med utstillere som har bred publikumsappell; Tilda Swinton og Marina Abramovich tok hver sin tørn med fysisk tilstedeværelse i museets lokaler en periode. Hollywood-regissøren Tim Burton sørget i fjor for å tiltrekke museet flere besøkende utover dets vante publikum. Flere kritikere mener Biesenbach har fått altfor mye egenrådighet i hans fristilte «Chief Curator at Large»-stilling.
Han svarer til få og de han svarer til har også en del å svare for, sies det. Det mektige styret bak MoMA har hittil hatt tålmodighet for museets direktør, Glenn Lowry og hans kurator, Biesenbach. Spørsmålet er om det er i ferd med å snu. Artnet News ber om at nå må kuratorens tid hos MoMA være over. «Biesenbach bør få sparken,» er deres overskrift og hinter til at kun to av MoMA-styrets 66 medlemmer kom på Björks utstillingsåpning. Fortsetter det slik, må han gå. Vi får se, Yoko Ono-utstillingen i mai kan resultere i et eskalerende crescendo i kritikernes hylekor.
HØR: Kulturhuset (P2) diskuterer: Hvorfor hører Björk hjemme på museum?
Noe for alle
Bak denne hissige responsen til Biesenbachs produksjoner står noen av de mest lidenskapelige brukerne av museet i byen. Roberta Smith i New York Times kaller museets holding en «forakt» for dets kjernepublikum; deriblant verdens kunstaktører og profesjonelle. Smith skriver at mye av grunnen til at museet feiler gjentatte ganger er fordi man prøver å være noe for alle.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
MoMAs siste kjendisprofileringer må sees i lys av museenes behov for å nå ut til et større publikum. Kunstmuseene utvider verden rundt med store, prestisjefylte, signalbygg som har en sentral plass i moderne byer. Oslo har fått sitt eget i Astrup Fearnley. Abu Dhabi har snart en franchiseutgave av både Guggenheim og Louvre. MoMA har nylig utvidet og rev nettopp det som tidligere var nabobygget, American Folk Art Museum, for å gjøre plass til enda større utstillingslokaler.
Skader omdømmet
Spørsmålet er om det også er i full ferd med å rive dets eget renommé. Hvis man skal håpe på forandringer i kurs hos MoMA må det kunne skje nå, etter et slikt mageplask som denne utstillingen er. Det er heller ikke sikkert at MoMAs populistiske strategi vil fungere. Besøkstallene til Björk-utstillingen er skuffende hittil. Brooklyn Museum er et annet eksempel på en New York-institusjon hvis publikumsfrieri har skadet dets omdømme. Etter ombygning og en ny profil har besøkstallene gått i motsatt forventet retning, nedover – selv med utstillinger à la «Star Wars».
Er det nødvendig å utvide basen? Det er det nok. Men må det skje ved å innlemme kjendiskultur i museets kunsthistoriske kanon? MoMA pleide å være den kvalitetsmessige målestokken i kunstverdenen internasjonalt. Man må kunne kreve at det holdes en høyere standard enn hva museet har vist i det siste. Den verdien satte MoMA selv en gang.
