Klimaendringer er et ufattelig komplekst fagfelt, fylt av usikkerhet. Men en ting er det så å si ingen tvil om: global oppvarming foregår, og denne er skapt av menneskelige utslipp av klimagasser, i hovedsak CO2.
Sikkerheten er oppjustert til 95 prosent. I tillegg er 97 prosent av verdens klimaforskere enige i at oppvarmingene det siste hundreåret svært sannsynlig skyldes menneskelig aktivitet. De fleste ledende vitenskapsorganisasjoner verden over har kommet med offentlige uttalelser som underbygger denne teorien.
Dette bør få konsekvenser for hvordan vi diskuterer klimaendringer. Den amerikanske avisa Los Angeles Times annonserte i år at de ikke lenger ønsker å trykke innlegg av klimafornektere. Argumentasjonen fra redaktøren var enkel:
«Jeg gjør som best jeg kan for å holde feilinformasjon borte fra mine debattsider. Når det dukker opp feil, trykker vi en korrigering. Å si at det ikke finnes noen bevis på at menneskelig aktivitet skaper klimaendringer, er ikke en meningsytring, det er å slurve med fakta».
ER KLIMADEBATTEN «FERDIG SNAKKA»? Debatt på Ytring TV i kveld
Desverre lavere terskel her
Dessverre er terskelen lavere i mange norske redaksjoner.
Et eksempel kan vi finne i VG denne uken. Rellsmo fra Oppegård angriper vår nye klima- og miljøvernminister for å tro på en «CO2-fabel». Men innlegget tåler ikke en vanlig faktasjekk. For å ta noen av de sentrale påstandene:
«CO2 er viktig for plantevekst»: Dette er det ingen tvil om, men det betyr ikke at økt CO2-konsentrasjon i atmosfæren ikke skaper farlige klimaendringer.
«Isen i Arktis har økt siden i fjor»: Dette er riktig, ismengdene varierer fra år til år, men det betyr ikke at den langsiktige trenden med mindre havis i Arktis er brutt. I fjor var sommerisdekket i Arktis rekordlavt. Årets nivå av sommeris er stadig langt lavere enn snittet mellom 1981–2000, og den nedadgående trenden er stabil.
«Oppvarmingen har stoppet»: Også her er perspektivet for snevert. Oppvarmingstrenden over de siste tiårene varierer, men trenden er stabilt stigende.
«CO2 utgjør en liten andel av klimagasser i atmosfæren»: ja, men CO2 er allikevel den viktigste driveren for oppvarming. CO2 står for 80 prosent av oppvarmingseffekten vi ser i dag.
I tillegg henviser Rellsmo til et sitat av Timothy Wirt «president i UN foundation», som visstnok viser at han holder fram med oppvarming som sak uansett hva forskningen viser. Trolig henviser dette til en kommentar fra 1993 da Wirth var senator i USA, og hans poeng den gang var at noen foreliggende klimatiltak var gunstige uansett om klimaendringene var reelle. Innlegget i VG kunne gitt «bingo» dersom man listet opp et rutenett av velkjente og tilbakeviste påstander som sirkulerer blant klimafornektere.
Svært svakt av NRK
Også NRK har gjort en svært svak jobb her. I NRKs Debatten i vinter hadde de invitert en av Norges få prominente klimafornektere, Ole Henrik Ellestad. Debatten-redaksjonen hadde også funnet plass til journalisten Jon Hustad, som var kritisk til noen av regjeringens klimatiltak. På den «andre siden» sto politikere og miljøaktivister som Nina Jensen, Bård Vegar Solhjell og Gunhild Stordalen.
Men ingen klimaforskere var invitert for å representere den overveldende konsensusen hos forskere. Den eneste forskeren med relevant kompetanse i rommet var en av våre klimafornektere.
Når VG og andre debattfora promoterer ytringer som inneholder en rekke påstander som er irrelevante eller enkle å tilbakevise, bidrar de til å spre falsk informasjon som undergraver viktige politiske tiltak. Virkelig problematisk blir det når, som i NRKs tilfelle, de ytterst få klimafornekterne er representert, mens det overveldende store flertall av klimaforskere ikke er det.
ENIG? Still spørsmål til NRKs debattredaktør Kyrre Nakkim under Ytring TV i kveld
Skepsis er grunnlaget
Kvalifisert kritikk og skepsis er selve grunnlaget for vitenskapen. Men på samme måte som det er ufruktbart å oppmuntre til en omfattende debatt mellom kreasjonisme og utviklingslære, er det liten grunn til å sette av plass til en større debatt mellom klimafornektere og klimaforskere. I alle fall ikke dersom disse ikke klarer å presentere nye argumenter.
Derfor er det desto viktigere at journalister setter seg inn i dette saksfeltet. Nettsteder som Skepticalscience.org samler sammen kjente og tilbakeviste argumenter innenfor klimadebatten, og er en verdifull referanse.
Enhver debattredaktør bør sjekke om de er i ferd med å trykke et verdifullt bidrag til samfunnsdebatten eller et gammelt oppkok av feilinformasjon.
Norske redaktører kan føle seg trygge
Å spre feilaktige påstander om sentrale utfordringer er uklokt. Som USAs president Barack Obama sa tidligere i år: «Vi har ikke tid til et møte med jorda-er-flat-foreningen».
Betyr dette at vi ikke bør diskutere klimaendringer i media, men bare lytte til klimaforskerne? Nei, tvert imot! Usikkerhetene knyttet til konsekvensene og de lokale følgene er fortsatt der, og vi står overfor dilemmaer når det kommer til å utforme en rettferdig og effektiv klimapolitikk.
Men vi trenger ikke flere leserinnlegg eller kronikker om hvorvidt klimaendringene er menneskeskapt. En virkelig avvisning av en så velfundert teori hører hjemme i vitenskapelige tidsskrifter. Norske redaktører kan føle seg trygge på at dette revolusjonære budskapet neppe vil dukke opp i et leserinnlegg.
