Hopp til innhold
Kommentar

Minste felles multiplum

De nordiske sosialdemokratiske lederne vil framstå som enige om det meste. Men innvandringspolitikken slår sprekker i idyllen.

Samak-pressekonferanse

Statsminister Stefan Löfven omgitt av nordiske kolleger på SAMAKs (Arbeiderbevegelsens nordiske samarbeidskomité) møte i Stockholm. F.v.: Arni Pall Arnason (Den sosialdemokratiske alliansen, IS) Mette Frederiksen (Socialdemokraterne, DK), Stefan Löfven, Jonas Gahr Støre (Ap) og Antti Rinne (Socialdemokratene, FI.) Partilederne samles om et forsvar for den nordiske modellen, men skyver uenigheter under teppet, skriver NRKs kommentator.

Foto: Henrik Montgomery/TT / NTB scanpix

I ett døgn har nordiske sosialdemokrater og fagforeningsledere møtt hverandre her på Lidingö – en idyllisk øy i den Stockholmske skjærgården. Det nordiske nettverket SAMAK er en institusjon som ikke har noen egen formell makt, selv om mektige personer har det som møteplass, som på dette årsmøtet.

I øyeblikket er den svenske statsministeren Stefan Löfven den aller mektigste, selv om hans maktposisjon er vaklevoren, som leder for tidenes svakeste mindretallsregjering i Sverige. Siste meningsmåling ga det en gang så stolte svenske sosialdemokrati krisetall på 24 prosent. Det er like dårlig som hans forgjenger Håkan Juvholt oppnådde under sin lynkorte karriere i lederstolen.

SAMAK er en institusjon for nettverksbygging, utdanning og skolering av tillitsvalgte, og for utredninger om nordisk velferdspolitikk. Den siste store forskningsrapporten NORDMOD som norske FAFO var medansvarlig for, satte dagsorden med grundige analyser av utfordringene for den nordiske modellen.

Uenighet feies under teppet

Dette årsmøtet kommer neppe til å skape stor politisk konflikt eller sette dagsorden. Til det er de politiske lederne for høflige med hverandre. De svenske journalistene er opptatt av en skandale i det mektige fagforbundet Kommunal som har lokket med pornostjerner i sitt festlokale. Kassereren har allerede blitt tvunget til å trekke seg. En klassisk avsløring av halvkorrupt praksis som gjør SAMAKS dagsorden om et regulert arbeidsliv i Norden litt kjedelig for nyhetsjegerne.

Partilederne som møtes her i Stockholm feier interne uenigheter under teppet og samles rundt et minste felles multiplum: Forsvaret av den nordiske modellen, med likhet og et velorganisert arbeidsliv som bærebjelker. På årsmøtet blir konfliktlinjen mot høyrekreftene den samlende fortellingen.

Partilederne samles rundt et minste felles multiplum: Forsvaret av den nordiske modellen.

Magnus Takvam

Høyresiden, sier partilederne, vil demontere denne modellen ved å svekke arbeidstakernes rettigheter i retning av et løsarbeidersamfunn. Deres medisin er å skjære ned på lønnsnivået for å senke terskelen inn i arbeidslivet for flyktninger og andre som står i utenforskap.

Når jeg spør de norske sosialdemokratene i korridorene, innrømmer de at dette bildet kanskje ikke passer helt på den norske høyresiden i øyeblikket. Erna Solberg har tross alt forsvart retten til tarifflønn for innvandrere og gått imot forslag om minstelønn som fagbevegelsen frykter, sier jeg, Jo, det er riktig nok. Men, føyer de til, en ting er at de sier de er tilhengere av likhet og en videreføring av vår modell, men i praksis står de for en nedbygging. Dermed slutter de raskt rekkene med sine nordiske brødre.

Innvandringspolitikken splitter

Denne tilsynelatende enigheten skjuler en dyp og årelang konflikt omkring innvandringspolitikk mellom de nordiske partiene. I praksis skjuler den også en ulik strategi i møtet med de nasjonale variantene av innvandringskritiske partier.

Det er særlig den svenske linjen som de danske og norske sosialdemokratene har vært hoderystende til. Men her på Lidingö gjelder partisolidariteten.

SWEDEN-EUROPE-MIGRANTS -

Norge kan ta imot langt flere flyktninger og asylsøkere, mener Sveriges innenriksminister Anders Ygeman.

Foto: HENRIK MONTGOMERY / Afp

Stefan Löfven ville for eksempel ikke kommentere sin innenriksminister Anders Ygemans uttalelser om at Norge kan ta imot langt flere asylsøkere enn vi gjør. Det har vi både penger og ressurser til, mente Ygeman. Sverige tok imot 163000 asylsøkere i 2015, mens det norske systemet er på sammenbruddets rand med 30 000 asylsøkere.

Da spørsmålet om det kontroversielle danske forslaget om å konfiskere asylsøkeres verdigjenstander med en verdi over 10000 kroner ble stilt, sa Jonas Gahr Støre at han hadde forståelse for det danske søsterpartiets holdning. Det er en klassisk sosialdemokratisk tanke at alle med ressurser bør kunne bidra. Det er et godt prinsipp, men selve språkbruken kunne skape feil assosiasjoner, mente Støre.

Vi snakker her om forslag som har fått EU-kommisjonen til å varsle at de kan være i konflikt med EUs lover, og som har skapt overskrifter i internasjonale medier verden rundt.

Mister kontakt med velgerne

Flyktningkrisen har utviklet seg til å bli en krise også for de sosialdemokratiske partiene. Den toneangivende svenske skribenten Katrine Marcal introduserte begrepet «Pasokifisering» som en mulig trussel også for de nordiske arbeiderpartiene i en artikkel for et par uker siden i Aftonbladet, Nyordet skriver seg fra det greske arbeiderpartiet PASOK som satt med regjeringsmakt i 21 år og var et dominerende parti i tre tiår. Partiet ble nærmest utradert i det greske valget, og fikk 6,2 prosent av stemmene.

Den tilsynelatende enigheten skjuler en dyp og årelang konflikt omkring innvandringspolitikk mellom de nordiske partiene.

Magnus Takvam

Da jeg for snart 15 år siden arbeidet med et bokprosjekt om krisen i det norske og de europeiske sosialdemokratier, fant jeg nøyaktig den samme forklaringen på partikrisen som det den svenske skribenten oppsummerer i sin artikkel i januar 2016:

De sosialdemokratiske partiene er blitt for teknokratiske og har utviklet seg til politiske eliter.
De sosialdemokratiske partiene har ikke vært i stand til å komme i dialog med velgere som trekkes mot populistiske, fremmedfiendtlige partier.

Dette var bildet for 15 år siden. Det er fremdeles bildet i dag. Hvorfor har de ikke maktet å justere kursen? Hvorfor har ikke disse partiene klart å fange opp den sosiale uro som ligger bak framveksten av sterke innvandringskritiske partier?

Famlende analyse

For min del tror jeg det er en feilkilde i de sosialdemokratiske analysene å plassere for eksempel Fremskrittspartiet og Dansk Folkeparti som rendyrkete høyreorienterte partier og mobilisere «historien» med hele det retoriske likhetsarsenalet mot dem.

Sverigedemokraterna er en sak for seg, med sine røtter i nynazisme og rasisme. Det må være et stort tankekors for de svenske sosialdemokratene at selv dette partiet med sitt ekstreme utgangspunkt tiltrekker seg store grupper av tidligere sosialdemokratiske velgere, og i en gitt situasjon kan bli det største svenske partiet.

Utfordringen for de klassiske arbeiderpartiene er å utvikle sin egen politikk.

Magnus Takvam

Men å presse de innvandringskritiske partiene inn i en konfliktlinje langs de klassiske høyre-venstre skillelinjene treffer ikke de velgerne som søker til disse partiene. Partiene vi snakker om, har forlatt utgangspunktet som Mogens Glistrup og Anders Lange hadde som klassiske høyreorienterte skattelettepartier. De har adoptert den sosialdemokratiske velferdsmodellen som et ideal, og det er dette de forsvarer mot en ukontrollert innvandring. Denne «velferdsnasjonalismen» er langt mer krevende å møte enn nyliberal høyrepolitikk.

De klassiske arbeiderpartiene vinner neppe tilbake velgere fra høyrepartiene med en like klassisk venstre-retorikk. Utfordringen for sosialdemokratene er å utvikle sin egen politikk, slik at de klarer å framstå som samfunnskritiske reformpartier, også i de periodene de utøver politisk makt og har ansvaret.