Innen midten av dette århundret vil vi, ifølge FN og Den amerikanske energiinformasjonadministrasjonen (EIA), måtte øke mat- og energiproduksjonen med over femti prosent. Når miljøorganisasjonene blir utfordret på dette svarer de, som de har gjort siden 70-tallet; at det skal møtes gjennom økologisk landbruk og vind- og solkraft.
Felles for miljøorganisasjonenes svar, både på mat- og energiutfordringene våre, er at de krever enorme arealer, og at motstanden deres mot andre løsninger er fullstendig uvitenskapelig fundamentert.
Mer mat, mer villmark – uten miljøorganisasjonene
På femti år har vi økt jordens dyrkede areal med bare ti prosent, på samme tid er verdens matvareproduksjon økt hele 300 prosent. Jordens befolkning har økt fra tre til sju milliarder, og på samme tid er antall tilgjengelige kalorier økt fra 2220 per person per dag til over 2600 per person per dag ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk FAO.
Kronisk underernærte mennesker har blitt redusert fra 34 prosent i midten av 70-tallet, til 12 prosent trettifem år senere.
Dette har vært mulig gjennom planteavl, kjemisk bekjempelse av soppsykdommer og insekter, mineralgjødsel, kunstig vanning og fremoverlente bønder som har tatt i bruk det siste innen agronomi.
Hvor mye mer av verdens villmark måtte ha blitt lagt under plogen om miljøvernerne fikk det som de ville og gikk tilbake på alle disse teknologiske framskrittene? Hvor naturlig og rent ville det ha blitt?
Les også Miljøstiftelsen Bellonas svar til denne kronikken her!
Kontraproduktivt om genmodifisering
Neste skritt i den grønne revolusjonen vil være planter der vi har vært inne og redigert det genetiske materialet, eller såkalt GMO. Miljøorganisasjoner som Greenpeace, Framtiden i våre hender (FIVH), Natur og Ungdom, Naturvernforbundet og Miljøvernforbundet, men også Norsk Landbrukssamvirke og Norges Bondelag, er medlemmer av Nettverk for GMO-fri mat og fôr, på tross av funnene til WHO – og all vitenskapelig konsensus om GMO. Det er ikke lenger en diskusjon om at GMO-mat er trygt å spise, og teknologien inneholder verktøyene vi trenger for å nok en gang øke produksjonen per arealenhet, og minke miljøpåvirkningen til jordbruket.
Forskere ved et offentlig universitet i Storbritannia har nå lagd en genmodifisert potet som er resistent mot tørråte, men på grunn av protester fra miljøorganisasjoner og et rigid europeisk regelverk får de ikke teste ut poteten i stor skala. Amerikanske bønder vil derimot få gleden av åpen kilde-forskning gjort ved offentlige europeiske universiteter, som kan spare dem for seks til åtte tørråtesprøytinger per sesong.
Det ironiske er at GMO-landbruk i ytterste konsekvens kan gi oss planter som trenger mye mindre sprøytemidler, som fikserer sitt eget nitrogen og som likner mye på det vi i dag kaller økologisk landbruk.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Ren energi
Historien er den samme om de fornybare energikildene vind- og solkraft, som miljøstiftelser som Bellona og Zero, og organisasjoner som FIVH og Naturvernforbundet hevder at skal kunne møte fremtidens energikrav. Felles for disse to energikildene er at de er ekstremt arealkrevende og at de kun leverer strøm når sola skinner og vinden blåser.
Vi må ha en energiform i bunnen som leverer energi til enhver tid og den eneste skalerbare kraftkilden som kan gjøre det, uten CO2-utslipp, er kjernekraft. Og nok en gang så er det vitenskapelig konsensus fra såvel FN som nasjonale vitenskapelige komitéer om at konsekvensene av Tsjernobyl og Fukushima, tragiske som ulykkene var, ikke på langt nær møter skremselspropagandaen miljøvernerne har spredd.
Felles for Tyskland, Japan og California er at de har stengt ned sine kjernekraftverk, for å tekkes miljøvernerne, med det resultat at de bygger gass- og kullkraftverk, og øker sine CO2-utslipp. Vind og sol lar seg ikke skalere opp til et nasjonalt nivå, uten å måtte dekke det vi har igjen av utmark med solcellepanel, solspeil og vindmøller.
Franskmenn får 75 prosent av sin energi fra kjernekraft og slipper ut rundt halvparten så mye CO2 per innbygger som tyskerne gjør. Kjernekraft har vist det kan levere, det er mer enn hva man kan si om sol og vind.
Del av problemet, eller løsningen?
De bakenforliggende utfordringene er ikke til å komme bort fra. Vi blir ni milliarder de neste førti årene, og 11 milliarder i løpet av de neste nitti årene, og samtidig må vi gjøre plass til habitater og økosystemer for organismene vi deler jorda med. Disse utfordringene må møtes med fagfellevurdert forskning og kunnskap som baserer seg på vitenskapelig konsensus. Ikke med ideologier og tankegods som ikke forholder seg til de realitetene.
Vi trenger mer mat per kvadratmeter, ikke mindre, og vi trenger mer energi per kvadratmeter, ikke mindre. Vi må redusere vårt fotavtrykk her på jorden, og den eneste måten å gjøre det på er gjennom å redusere størrelsen på skoen.
Miljøvernerne må finne ut om de vil være en del av det uvitenskapelige problemet, eller en del av den vitenskapelige løsningen.
