Noen ganger er verden nesten like spennende i virkeligheten som på film. Som når man leser om skogens skjulte kommunikasjonssystem – at det under røtter og blåbærlyng finnes et nettverk av sopptråder som knytter sammen trær og planter slik at de kan kommunisere. Ja, kommunisere. Forskere lærer stadig mer om dette tette samarbeidet mellom sopp og røtter som kalles sopprot, som vi faktisk finner hos 90 prosent av alle jordas planter.
En sak er at dette lykkelige samlivet hjelper planter å vokse, gjennom at soppen overfører vann og plantenæring fra jorda. Det har vært kjent lenge.
Men sopp-nettverket kan også varsle om fare. Slik barneskolen sender e-post til foreldrene på trinnet om at nå er det funnet hodelus i klasse 6b, eller Folkehelsa varsler på nett at nå har årets influensa kommet, kan en syk eller angrepet plante sende kjemiske signaler gjennom nettet for å si «pass på – brysomme saker på vei!»
Wood wide web
I et finurlig konstruert studie ved universitetet i Aberdeen, sådde Professor David Johnson bønner og lot noen av plantene utvikle sopprot, mens han forhindret det hos andre. Dernest stoppet han muligheten for signaler gjennom luften ved å pakke inn plantene i spesialposer, som ikke slapp signal-molekyler gjennom. Neste skritt var å la bladlus få spise på enkelte av plantene. Det viste seg da at planter som ikke var blitt tygd på, men som hadde hatt kontakt med den angrepne planten gjennom sopp-internettet, hadde utviklet forsvarsstoff mot bladlusangrep. De isolerte plantene hadde ikke gjort det. Heftig, hva!?
For å vende tilbake til skogen, der Dr. Suzanne Simard ved universitetet i British Columbia forsker på «skogens internett». Hun har vist at trær kan sende karbon mellom seg under jorda. Hun mener de eldste og største trærne i skogen, «Mother trees» hjelper de unge treplantene gjennom den første kritiske fasen i livet med å sende matpakker gjennom skogens internett. Kall det Wood Wide Web, om du vil.
Naturens science fiction
Minner dette deg om noe? Science fiction-filmen Avatar, kanskje? Der alle trær er forbundet med hverandre gjennom en slags nervetråder og utgjør en enhet. For å sitere sjefforskeren i filmen, karakteren Grace Augustine, som spilles av Sigourney Weaver:
«What we think we know – is that there's some kind of electrochemical communication between the roots of the trees. Like the synapses between neurons. (…) It's a network – a global network!»
Her treffer filmskaperne usedvanlig godt på noen biologiske poeng. Og som i filmen, mener også Dr. Simard fra Universitetet i British Columbia at hogst av de store, gamle trærne i skogen i Canada har konsekvenser for skogen rundt. Her kan det ligge mer fantastisk kunnskap skjult.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook
«Possible to see the future is»
Vi som digger sci-fi og fantasy går nå og venter på en ny storfilm: «Star Wars: The Force Awakens». Ikke vet jeg om trær og skog vil være tema der. En Yoda-slektning med farge av kraftig sjøsyke er kanskje det beste vi kan håpe på når det gjelder grønnskjær i det filmuniverset.
«Impossible to see the future is», ifølge Yoda. Jo da, for så vidt. Men om han hadde vært på klimakonferansen i Paris og sett dagens avanserte klimascenarioer, eller lest seg opp på siste nytt om skogens internett, ville han kanskje moderert seg litt. For noe kan vi si om framtiden: At vi mennesker trenger skogen for å leve her på kloden. Og at skogen og naturen er langt mer sinnrikt sammensatt enn vi fatter.
Derfor gjør vi lurt i å ta godt vare på den, om vi vil unngå å havne i de kjipeste fantasy-variantene av framtiden. May the forest … eh … force be with you.
