Hopp til innhold
Replikk

Matintoleranse er et reelt problem

Omtrent hver femte nordmann rapporterer om selvopplevd matallergi eller matintoleranse. Dette er tall som må tas på alvor.

Riskorn

Riskorn regnes for å være sunt og næringsrikt, men er det nødvendigivis slik at all mat er bra for alle, spør kronikkforfatteren?

Foto: IRRI Images (CC BY-NC-SA 2.0)

Etter å ha sett siste episode av Folkeopplysningen, sitter jeg igjen med inntrykket av at programmet setter spørsmålstegn ved manges opplevelse av matallergi og matintoleranse. Man bruker blant annet psykologi for å forklare hvordan våre antakelser rundt disse temaene kan være innbilte, og at «bare» rundt en tiendedel av de som melder om allergi/intoleranse faktisk har det.

Likevel er det en million nordmenn som mener at de selv ikke tåler ulike typer matvarer.

Jeg er overbevist om at ingen mennesker ønsker å være allergiske eller intolerante, og dermed måtte unngå visse typer matvarer. Når mange likevel gjør akkurat dette, er det ikke fordi de ønsker å være en del av en trend, men fordi de føler at de må. Dette er altså reelle problemer for den enkelte, som må tas på alvor, ikke minst fordi de angår så mange.

De aller fleste med matintoleranse går først til fastlegen sin. Det mange opplever, er at legen og det offentlige har lite eller ingenting å tilby. Hvis man ikke finner noe i en blodprøve eller i andre standardiserte tester, konkluderes det med at ingenting er i veien, og at man kan spise normalt. Mange blir ikke bedre, og oppsøker derfor alternativ behandling. Kunne disse pasientene ha blitt hjulpet på en bedre måte?

LES OGSÅ: Ikke kutt melk og brød uten grunn.

Vi må bruke tilgjengelig forskning

En tydelig utfordring for helsevesenet, er å holde seg oppdatert på nyere forskning. Det kan virke som om kunnskap som kunne ha hjulpet mange, ikke blir brukt fordi man enten ikke vet, eller ønsker å ta den i bruk. Et illustrerende eksempel er teorien om FODMAP.

Kanskje er det slik at ikke all mat er like bra for alle?

Martin D. Longva, lektor

De fleste som rapporterer om matintoleranse sliter med ulike typer fordøyelsesproblemer. Når man ikke gjør patologiske funn, ender mange opp med den diffuse diagnosen IBS (irritabel tarmsyndrom). I Norge finnes det per i dag ingen behandlingstilbud for pasienter med denne kroniske tilstanden.

Imidlertid har det lenge vært tilgjengelig studier av høy kvalitet som viser at en diett som reduserer mengden fermenterbare karbohydrater (også kalt FODMAP), har en god effekt. Blant disse tungt fordøyelige karbohydratene finner man blant annet laktose (i melk) og fruktaner (i korn). Derfor er det kanskje ikke så rart at mange mener at de reagerer på akkurat disse to matvarene.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Er all mat like bra for alle?

Hvorfor denne typen forskning ikke gjøres tilgjengelig og brukes i langt større grad, kan man lure på. Som man satte søkelys på i et tidligere program, styres mye av medisinsk forskning av økonomiske hensyn og muligheter til profitt gjennom å selge en medisin.

Å behandle pasienter gjennom diett vil aldri bli god butikk for legemiddelselskapene. Det sitter også svært langt inne for myndigheter og helsevesen å anbefale pasienter noe annet kosthold enn det tradisjonelle, korn- og melkebaserte norske. Det kan i den forbindelse nevnes at jordbruksproduksjonen her i landet er sentrert rundt produksjon av spesielt melk.

I mitt daglige virke som lærer, ser jeg hvordan mange unge sliter med dårlig helse. Det kan være flere grunner til dette, men stadig flere mener at det er maten som gjør dem syke. Kanskje er det slik at ikke all mat er like bra for alle?

Folkeopplysningen stiller kritiske spørsmål, og det er bra. Det er uten tvil mange useriøse aktører som skor seg på folks problemer. Der programmet bommer, er i sin forenkling av problemer som er høyst reelle for store deler av befolkningen. Den virkelige utfordringen ligger i et helsevesen som er i utakt med mange av pasientene sine. Gjennom et mer åpent og oppdatert helsevesen kunne mange flere fått hjelp og unngått unødvendige dietter og dyr, alternativ behandling.