Maktpartyet

Det var vaffeljern og hjertevarme da de kom. Det var pulserende pompøs musikk før partiledertalen. Det var roterende lyskastere da Siv Jensen fikk stående applaus. Det var selfier smilende med Siv og Sylvi hele helgen.

Det fremstår overtydelig at Frp trives med seg selv i maktposisjon, men det er slettes ingen selvfølge.

Maktkritikk i ryggmargen

Skepsisen til regjeringsdeltakelse var stor i Frp før 2013. Faren for å bli spist av Høyre. Å miste seg selv. Å bli som alle de andre partiene, med mer pragmatisme og mindre tydelige primærstandpunkt. Frpere har alltid sett på seg selv som et redskap for at folk flest skal si ifra til makta. Kreve raske endringer og slå hardt i bordet. For store deler av partiet har det derfor aldri vært et politisk mål i seg selv å skulle inneha makt og faktisk måtte prioritere.

Det har aldri vært vanskeligere å finne interne kritikere til det at Frp sitter i regjering internt enn det er akkurat nå. Siv Jensen leder et parti som praktisk talt er samstemt i at: Frp hører hjemme i regjering. Makt gir resultater. Frp-lederen har brukt flere år på å samle partiet rundt en trygghet om at hennes «Prosjekt Regjering» var rett vei å gå. Hun har måttet overbevise sine egne, vel så mye som velgerne.

Det har hun klart ved å forene forventninger til et regjeringspartis ansvarlighet og Frps utålmodighet. Kritikken utenfra virker internt som en bekreftelse på at Frp fortsatt ikke er som alle andre partier. Det er avgjørende for identiteten. Samtidig bruker hun resultater og gjennomslag til å vise at det gir uttelling å sitte i regjering.

– Vi er tydelige. Vi innfrir. Vi er ærlige på at vi ikke har fått gjennomslag for alt. Ærlige, men uten å dyrke nederlagene, sa Jensen selv til pressen før landsmøtet.

Frp-lederen synes å mene at dette er årsaken til at Frp ikke har havnet i den mye omtalte SV-fella. Frp har ikke gått tilbake, men frem i oppslutning fra da de gikk inn i regjering. Frp har ikke tapt sakseierskap på viktige saker, men styrket det på kjernesaker som innvandring og samferdsel. Siden november har Frp ligget over valgresultatet fra 2013 på snittet av meningsmålingene.

Suksessen kan være skjør

I september gjorde Frp et dårlig kommunevalg på 9,5 prosent. Oppgangstidene kom raskt og har så langt vart lenge. Det er ikke bare flaks, men det er heller ikke bare dyktighet.

Dagens høye nivå skyldes i ikke ubetydelig grad forhold partiet ikke kan kontrollere selv. Det gjør det mer sannsynlig at Frp selv heller ikke har kontroll over hvor raskt og brått nedgangen kommer.

Asyltilstrømning og lite rom for regjeringskritikk som dominerende i nyhetsbildet over tid har gitt rom for vekst. Stram økonomi, økende ledighet og krevende budsjettforhandlinger kan snu på det.

På samme måte som gode målinger bidrar til harmoni, jubel og fremsnakking av hverandre kan dårlige målinger bli nedadgående spiral med lederdiskusjon, krangel om regjeringsprosjektet er riktig og annet internt bråk. Veien er ikke nødvendigvis lang fra helgens «Jensen er dronning og Listhaug er kronprinsesse»-omtale til «Vil bytte ut Jensen»-titler.

• Et dårlig lokalvalgsresultat har gjort at partiet har tapt mer og mindre viktige posisjoner og folk lokalt.
• Medlemstallene går ned.
• Senterungdommen er større enn Fpu.
• Frp er i skyggen av Høyre på et viktig saksområde som helse- og eldreomsorg. Frp sliter i storbyene, særlig Oslo, Bergen og Trondheim. I oppslutning og dels organisatorisk.
• Partiet mener selv at regjeringsprosjektet har slukt for mye krefter og oppmerksomhet, og satt partiets indre liv i andre rekke.

Derfor startes det opp omfattende ideologiskolering og organisasjonskurs frem mot valget neste år. Partieliten i Oslo-bobla med stortingsplasser og regjeringsposisjoner skal reise land og strand for å møte grasrota i håp om å sikre grunnfjell og grunnmur for eget prosjekt.

Dette forteller om et parti som også selv ser at deler av suksesskriteriene som har sikret et jubel-landsmøtet, hviler på noen premisser som kan være skjøre. Forutsetninger man ikke kan ta for gitt at er der om halvannet år når velgerne igjen skal si sitt.

Bevare seg selv

Siv Jensen setter partiet på skolebenken. Hun er avhengig av at hennes egne fortsetter å snakke regjeringsprosjektet og resultatet opp. Hun er veldig avhengig av at de viser den samme tryggheten rundt å styre og å være Frp. Samtidig. Partimedlemmene skal vite hvor de kommer fra, bevare utålmodigheten, men bli med på "prosjekt regjering 2.0." Gjenvalget 2017.

I 2014 gav Siv Jensen landsmøtet rom for å komme med krav til regjeringen. Et krav om krav for å være i forkant av grasrotas utålmodighet.

• Lars Nehru Sand om Frps landsmøte i 2014: Leggspark fra fotfolket

I 2015 kom en lengre skryteliste som bevis for at regjeringsdeltagelse nytter. Det var verdt det.

• Lars Nehru Sand om Frps landsmøte i 2015: Makt med megafon

I årets landsmøtetale brukte hun mer tid på ideologi og fremtidsvisjoner. Men med en retorisk overbygning som ikke gav rom for tvil om hvor partiet kommer fra. Skarpere i kantene enn Høyre. Et tydelig fiendebilde mot Ap. Hun snakket i større bokstaver enn en Høyreleder, stats- eller finansminister om oljeboring, forsvarsbudsjett og skattelette. Hun var en Frp-leder som forsikret Frperne om at Frp fortsatt kan være Frp, selv om man er regjeringsparti.

Det er et budskap delegatene trenger å høre når de skal skrive et nytt partiprogram fra regjeringsposisjon. For første gang. Mange frykter vagere løfter. Flere reagerer på at partieliten med stødigere hånd enn noen gang har silet ut og omformulert uttalelsene som er til behandling.

Kan man bevare makten og samtidig bevare seg selv, spurte serieskaperne bak den danske politiske dramaserien Borgen. Frps velgere svarer Siv Jensen med en tommel opp for regjeringsprosjektet i disse dager. Da er svaret fra landsmøtedelegatene også gitt.

Det virkelige svaret får Frp først i september neste år.