Åpnet du en boks makrell i tomat til frokost i dag? Det du kanskje ikke visste, er at det skjuler seg en stor nordisk krangel i den gule hermetikkboksen.
Hvis ikke politikerne tar grep nå og får på plass en helhetlig avtale om makrellkvoten i Atlanterhavet, risikerer vi at makrellbestanden kollapser. I verste fall kan økosystemet i Nordsjøen og Norskehavet bli forandret for alltid.
Makrellen svømmer fra avtalen
Makrellen er en av de raskeste og mest effektive svømmerne i havet. Faktisk har den vært for kjapp for både forskere og beslutningstakere.
Klimaendringene har gjort havet varmere, og dette har ført til at makrellbestanden har spredd seg over et betydelig større geografisk område. Makrellen svømmer stadig lenger vest- og nordover for å finne mat. Nå kan du fiske makrell fra land på Island, og kanskje snart på Grønland og Jan Mayen, noe som var utenkelig for bare ti år siden. Hakk i hæl følger multimilliardindustrien, som er villig til å investere mye for å få sin del av kvoten.
Torskekrig og makrellkonflikt
På mange måter er dette et déjà vu: Islands «torskekrig» mot Storbritannia i 1950 og 1970 lærte oss hvor økonomisk – og dermed politisk – viktig det var å sikre seg fiskerettigheter i Nord-Atlanteren.
De siste åtte årene har vært preget av «makrellkonflikten» med Norge, EU, Island, Færøyene, Russland og Grønland i hovedrollene. Denne gangen har ingen militære skip vært utplassert, som i 1958 og i 1973 da Island og Storbritannia ikke ble enige om hvordan de skulle dele godene.
Men konflikten er like fullt alvorlig, så lenge ikke alle landene som fisker makrell kan bli enige om en total fiskekvote per år. Vi risikerer at makrellbestanden blir langt hardere beskattet enn den vitenskapelige anbefalingen fra Det internasjonale havrådet ICES. I Norge arbeider forskere ved Havforskningsinstituttet, sammen med kolleger rundt om i Europa, med å samle inn data for å gi råd om en bærekraftig makrellkvote.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Usikker vitenskap
Den nordøstatlantiske bestanden av makrell er vanskelig å forutsi. Vi vet aldri nøyaktig hvor mange tonn makrell som finnes der, og dette gjør kvotesetting til en usikker vitenskap. Men vi vet med sikkerhet at det nå finnes store stimer i områder av Nordøst-Atlanteren som tidligere ikke var tilgjengelige for makrell på grunn av lav temperatur og mangel på mat.
For å prøve å løse konflikten har politikerne bedt forskere skaffe mer kunnskap om hvordan makrellen vandrer, og om dette nye mønsteret er kommet for å bli. Ett av funnene er at 99 prosent av makrelleggene blir gytt i EU-sonen av Nordsjøen. De tre første årene av livet tilbringer makrellen også i dette området. Deretter blir den sulten nok til å svømme effektivt nordover til Island, og i de senere årene helt til Grønland, Jan Mayen og sør for Svalbard.
Ironisk nok har oppvarmingen av Atlanterhavet og Norskehavet, den viktigste årsaken til at makrellbestanden har utvidet seg så mye, også resultert i en politisk kaldfront mellom Island, Grønland, Russland på den ene siden, og Færøyene (siden i fjor), EU og Norge på den andre.
En avtale for noen
I fjor endte flere års uenighet i en avtale om kvotedeling mellom EU, Norge og Færøyene, som ble signert i november 2014. Island deltok i forhandlingene, men signerte ikke avtalen.
Landets fiskeri- og landbruksminister Sigurdur Johannsson kommenterte prosessen slik: «Metodene som er brukt for å komme frem til denne avtalen er uakseptable. Vi mener at ved å gå bak ryggen på Island for å oppnå denne avtalen, har EU, Norge og Færøyene tapt tillit og sterkt svekket det fremtidige samarbeidet og forhandlingene mellom kyststatene.»
Over ett år senere sitter Island, Russland og Grønland fremdeles i kulden mens Færøyene, EU og Norge soler seg i glansen av sine avtalte fiskekvoter. ICES’ råd om makrellkvoten gjelder i praksis bare Norge, EU og Færøyene. Uten en helhetlig avtale mellom alle landene som fisker makrell, blir bestanden garantert overfisket. Da kan vi se langt etter et bærekraftig uttak av denne viktige fisken.
Må tenke nytt
Vi må regne med at lignende situasjoner, der varmere hav gjør at fisk sprer seg til nye områder, vil gjenta seg i framtiden. Ifølge FNs havrettstraktat har Island, Russland og Grønland rett til å fiske makrell i sine egne økonomiske soner. Dersom EU og Norge nekter Island og de andre landene en del av den totale kvoten, og samtidig antar at de ikke fisker i egen sone, snakker vi ikke om en seriøs avtale.
I den Nordiske marine tenketanken har vi utarbeidet en rapport på oppdrag for Nordisk ministerråd, om fordeling av fiskerettigheter på lengre sikt. Rapporten skal offentliggjøres i Torshavn i juni, og beskriver et rammeverk for hvordan forskere og politikere kan fastsette nye fordelinger dersom en fiskebestand skulle svømme vekk fra en tidligere avtale.
Konsekvensen av å fryse ut Island, Russland og Grønland fra kvotefordelingen er at det vitenskapelige rådet om bærekraftige kvoter går i vasken. I praksis kan det bety en total kollaps av makrellbestanden i Atlanterhavet med alvorlige følger for økosystemet – på grunn av politisk og økonomisk grådighet.
Tenk om du en dag skrur opp den ovale, gule boksen for å smøre makrell på brødskiven, og så er det bare tomatsaus igjen.
