Den økonomiske utviklingen gir større handlingsrom i mange land og arbeidsledigheten avtar. De utfordringene vi har vært gjennom og står oppe i, har gjort det tydeligere for oss hvor viktig det europeiske samarbeidet er. Særlig gjelder dette migrasjonsutfordringene, klimaspørsmål og sikkerheten i Europa. EU-landene viser samtidig samhold og samstemthet i håndteringen av brexit, og brexit har ikke gitt en dominoeffekt.
Selv om EU fremdeles står overfor viktige utfordringer, må ikke lenger alle ressurser brukes på krisehåndtering. Europas ledere bruker nå krefter på å videreutvikle langsiktig politikk og samarbeidsstrukturer, og det er en helt ny giv i diskusjonene om den europeiske unionens framtid. Det ser vi for eksempel gjennom EU-ledernes etablering av den såkalte «Leaders’ Agenda». Syv toppmøter i 2018 og fram til ny kommisjon skal på plass våren 2019 skal sikre fremdrift i de store spørsmålene. Sentrale temaer er reform av eurosonen, migrasjon, indre og ytre sikkerhet, handel, samt fremtidig finansiering av EU.
Dette handler også om norske behov og interesser. Vi er en del av Europa, og EUs evne til å håndtere utfordringer knyttet til migrasjon, arbeidsledighet, klima og indre og ytre sikkerhet berører også oss. Vi vil og må derfor delta aktivt i disse prosessene. Vi kan ikke være en gratispassasjer til velstand og sikkerhet. Vi må videreføre vårt konstruktive engasjement. Det er i vår egen interesse.
Et konkret eksempel på hvordan vi kan bidra, er statsminister Erna Solbergs initiativ til en felles europeisk strategi for å bekjempe arbeidslivskriminalitet lansert i Göteborg forrige uke. Vi må stanse kriminelle som utnytter fri flyt av arbeidskraft og tjenester til å bryte arbeidsmiljøregler og unndra skatt og moms.
Nesten 80 % av norsk eksport går til EU-markedet, så økonomisk vekst i Europa er i vår direkte interesse. Kommisjonen har foreslått en rekke tiltak for å skape et tettere samarbeid i Den økonomiske og monetære union (ØMU) med sikte på høyere vekst og velferd og større motstandskraft mot økonomiske sjokk.
Innen forsvars- og sikkerhetspolitikken samarbeider EU-landene nå tettere. Blant annet blir det formelt lansert et permanent strukturert militært samarbeid, kjent som PESCO, på toppmøtet i desember. Et eget europeisk forsvarsfond ble lansert i sommer og er i ferd med å finne sin form. Norge deltar som eneste ikke-EU land i forsøksordningen for forsvarsforskning som utgjør den ene del av fondet.
Norges mål om å redusere klimagassutslippene med 40 prosent innen 2030 er et ambisiøst mål som krever ambisiøst internasjonalt samarbeid. Ikke minst Europa. Vår intensjon er å nå målet sammen med EU, noe EU og medlemslandene har ønsket velkommen. Klimasamarbeidet med EU er et tidsskille i norsk klimapolitikk. Fra å ha nasjonale mål som har basert seg på kvotekjøp ute i verden tar vi nå klimapolitikken «hjem» til Europa. Det pågår videre et omfattende arbeid med EUs energiunion og oppfyllelsen av 2030 – målene, blant annet ble det nettopp oppnådd politisk enighet om reform av EUs klimakvotesystem for perioden 2021–2030. Det forhandles om forslag til endringer av EUs energiregelverk.
Selv om migrasjonspresset mot Europa nå er mindre enn i 2015 og 2016, har arbeidet på justis- og innenriksområdet fortsatt høy prioritet i EU. EUs håndtering av migrasjonsutfordringene har direkte betydning for oss og kan påvirke ankomsttallene hit. I EU ser vi nå et intensivert samarbeid mellom innenrikspolitiske og utenrikspolitiske interesser, fokus på å forhindre irregulær migrasjon, styrke innsatsen for retur av personer uten lovlig opphold, og stanse smuglervirksomheten fra Afrika til Europa.
Alle disse prosessene reflekterer de europeiske ledernes ønske om å møte innbyggernes og Europas behov på en enda bedre måte. At EU lykkes med å møte felles utfordringer har betydning for Europa og for oss.
Vår velstand, vår trygghet og våre verdier sikres best gjennom samarbeid i Europa.
Følg NRK Debatt på og
