I Norge har man lenge jobbet systematisk for å bedre folkehelsa fordi det gagner individet og samfunnet som helhet. Tradisjonelt har forebygging dreid seg om å behandle symptomer og redusere risikofaktorer. Likevel er psykisk sykdom et økende problem med så mange som 309 000 nordmenn på antidepressiva, og definerte døgndoser det siste året på 97 millioner. Hva har gått galt?
I følge tallene har vi behandlet flere, noe som burde styrket folkehelsa. I tillegg har mange forebyggende prosjekter jobbet aktivt med å redusere risikofaktorer for å utvikle psykisk sykdom. Allikevel har utviklingen gått feil vei.
Vil vi få nye resultater om vi fortsetter å jobbe på samme måte? Mest sannsynlig ikke.
SE I NETTSPILLEREN: «Oppdrag Lykke»
Vitenskapelig galskap
Noe av forklaringen på den negative utviklingen kan ligge i helsemodellen vi har jobbet etter, nemlig ideen om å behandle flere psykisk syke og redusere risiko hos de som er i faresonen. I noen fagmiljø har denne modellen blitt referert til som vitenskapelig galskap.
La oss eksemplifisere med resultatene fra en rekke undersøkelser ledet av forskerkollega Corey Keyes (2012). Her defineres psykisk helse og psykisk sykdom som to forskjellige dimensjoner, ikke som to ender av samme skala. Psykisk helse defineres her som bestående av positive følelser (for eksempel glede, lykke, interesse) i tillegg til å fungere psykologisk (for eksempel selvfølelse, mestring, mening, autonomi) og sosialt (for eksempel positive holdninger til andre, deltakelse og inkludering i sosial nettverk). Psykisk sykdom defineres gjennom diagnoser.
Og her er poenget: Fravær av symptomer og diagnoser betyr ikke nødvendigvis tilstedeværelse av god psykisk helse.
Utfordrer tradisjonell tankegang
Fravær av god psykisk helse som beskrevet ovenfor betyr ikke at du er psykisk syk. Denne måten å definere psykisk helse på gir oss innblikk i noen svært viktige nyanser. Ser vi på gruppen som skårer lavt på psykisk helse uten å være psykisk syk, er det funnet 12 ganger høyere forekomst av selvmordsatferd sammenlignet med de som har god psykisk helse.
Samme tendenser ser vi blant de som er diagnostisert med psykisk sykdom. I denne gruppen har man funnet selvmordsatferd blant 28 prosent av de som har dårlig psykisk helse, mot 7 prosent i de som har positive følelser og fungerer psykologisk og sosialt, til tross for psykisk sykdom. Disse funnene utfordrer vår tradisjonelle tankegang, og konkluderer med at fravær av psykisk sykdom ikke nødvendigvis betyr tilstedeværelse av god psykisk helse.
For mye sykdom eller for lite helse?
Ut fra dette kan vi jo spørre oss: Har vi for mye psykisk sykdom eller for lite psykisk helse? Er det psykisk sykdom som er den største byrden eller er det fravær av god psykisk helse?
Skal vi bedre folkehelsa må vi videreutvikle de styrkene og ressursene folk allerede sitter på. Folks positive følelser og opplevelser er en av disse ressursene, for det er her vi bygger buffere mot livets motgang og utfordringer.
Oppdrag Lykke hadde premiere på NRK1 for noen uker siden, hvor fire deltakere får veiledning i ulike metoder fra positiv psykologi for å skape endring i eget liv. Serien har satt i gang debatt både i media, på arbeidsplassen og rundt middagsbordet. Dette tyder på at temaet favner en dybde som virkelig betyr noe.
De aller fleste gir positiv tilbakemelding, og noen få kritikere har engasjert seg. Vi er takknemlig for begge, for vi ønsker oss en fagdebatt rundt hva psykisk helse faktisk er. Vi ønsker å sette på dagsorden at psykisk helse er noe mer enn fravær av sykdom. At alle har en psykisk helse, og at vi – som fagfolk og som samfunn – har et ansvar for å styrke den.
Lykke kan læres
Deler av lykken kan faktisk læres. Gener og eksterne hendelser utenfor vår kontroll kan vi ikke gjøre noe med, men vi har frihet til å velge hvilke situasjoner vi skal oppsøke og hvordan vi skal forholde oss til det som skjer i og rundt oss. For eksempel å være fysisk aktiv, lære nye ting, gjøre gode gjerninger, være tilstede i nuet og knytte nære bånd. Dette er svært viktig for hverdagslykken, og lett tilgjengelig for de fleste i vårt samfunn.
Noe mer strevsomt er det å jobbe med egne tankesett og hvordan vi fortolker fortid, nåtid og framtid, men her vet vi at øvelse gjør mester. Dette kaller vi selvregulering på fagspråket, og det handler om å utvikle folks kompetanse på å oppfatte og agere på tanker, følelser og reaksjoner. Det er viktig, fordi positive følelser har vist seg å styrke immunforsvaret, redusere opplevelse av smerte og symptomer, samt være forbundet med bedre helse og økt levealder.
Må tilrettelegge for positive faktorer
Vi mener at om vi skal klare å bremse denne utviklingen er det spesielt to forhold som er viktig å ta videre. For det første må vi innse at psykisk helse er noe annet enn fravær av psykisk sykdom. For de andre må vi bygge psykisk helse gjennom de styrkene og ressursene som gjør oss friske og vitale.
Det betyr å tilrettelegge for positive faktorer som blant annet glede, engasjement, god selvfølelse, mestring, mening og nære relasjoner.
Her ligger et stort potensial til å bedre folkehelsa.
