Hopp til innhold
Kronikk

Lurt av lengsel

Ofre for nettdating-svindel er ikke nødvendigvis mer naive enn andre folk. Det er rasjonelt å la seg lede av lengselen etter kjærlighet.

Anne Dybo er den eneste i Økokrim som jobber med datingsvindel.

Nettdating kan være "en ny form for organisert kriminalitet, der ofrene både opplever økonomisk ruin og knust hjerte", skriver kronikkforfatterne. I videoklippet fra Brennpunktsendingen "Love Hurts.com" snakker Anne Dybo i Økokrim om datingsvindel-saker hun har jobbet med.

Brennpunkt-dokumentaren «Love hurts.com» viser hvordan norske menn og kvinner blir lurt på utenlandske dating-nettsider. I dokumentaren hører vi om mennesker som sender store pengebeløp til en kjæreste de aldri har møtt, en kjæreste som plutselig hevder å stå i en livskrise. Vi møter nordmenn som reiser til Øst-Europa for å treffe sin kjære for første gang, for så å oppdage at profilbildene er hentet fra Internett og de romantiske brevene er oppdiktet og skrevet av godt betalte studenter.

Vi hører om en ny form for organisert kriminalitet, der ofrene både opplever økonomisk ruin og knust hjerte. Uten å ha møtt personen de har forelsket seg i. Vi hører om sjokk og fornektelse når banken ringer og forteller at kjæresten ikke finnes, at de er blitt lurt.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Håpefulle romantikere

Ved universitetet i Leicester ble det i 2012 gjennomført et forskningsprosjekt (The Psychology of the Online Dating Romance Scam) som så nærmere på hvem ofrene for disse nettsvindlene var. Funnene var overraskende. Det som skilte online-ofrene fra andre online-datere var ikke at de var mer naive, ensomme eller spenningssøkende, slik forskerne først antok. Nei, de som gikk «hele veien» og sendte større pengebeløp til svindlerne, var godt voksne mennesker med høye romantiske idealer.

Det som skilte online-ofrene fra andre online-datere var ikke at de var mer naive, ensomme eller spenningssøkende, slik forskerne først antok.

De skilte seg ut ved at de rett og slett hadde større tro på den store kjærligheten. Tro på at «den ene rette» finnes der ute, at «kjærligheten vil vinne frem til slutt», og at kjærlighet kan oppstå ved første blikk. De var mer håpefulle. Og i det håpefulle vil det også alltid ligge en viss villighet til risiko.

MER OM DATINGSVINDEL: Se dokumentaren «Love Hurts.com»

Høy på kjærlighet

Det er ikke vanskelig å kjenne godhet for menneskene som lengter og risikerer i søken etter kjærlighet. Fra sofakroken er det imidlertid også lett å farge inntrykket av dem med ord som naive eller lettlurte. Det er vanskelig å forstå at de fortsetter, når de selv forteller om både mistanke og tidligere opplevelser av svik. Allikevel er det som om de går på med nytt mot. De er på nytt håpefulle.

Det er mange psykologiske mekanismer som virker inn i svindelen vi får portrettert i Brennpunkt-dokumentaren. Menneskers tilbøyelighet til å ta et steg lenger når vi først har begynt, vår hang til å ville gjenopprette det gode når noe står i fare for å ødelegges, vår trang til å skape sammenheng – mellom det vi står for og det vi gjør.

LES OGSÅ: Forelsket i en svindler

Ikke noe av dette er forskjellig fra andre tilfeller der mennesker strekker seg langt og blir lurt.

Det som er annerledes med ofrene i dokumentaren, og som det smerter å se på, er ikke bare de tapte pengene, men skuffelsen, sjokket, skammen og ikke minst kjærlighetssorgen.

Hjernen er på lag

Så hva er det med mennesker i møte med denne type dating-svindel som gjør dem villige til å gå så langt?

Vi vet en del om hva som skjer i hjernen i begynnende stadier av kjærlighet. Det er som om hjernen er litt på lag med det håpefulle. «Kjærlighetshormonet» oxcytocin produseres allerede i tidlige faser av en tiltrekning. Hormonet gjør oss mer tillitsfulle, mindre redde, det øker vår villighet til å risikere, og kobler oss på hjernens belønningssystem som frigjør dopamin når vi får svar hos den andre.

Når unge voksne blir spurt om hva de ønsker seg mest i livet, viser forskning at de fleste svarer at de håper å finne seg en partner, og at dette forholdet skal vare livet ut.

I dette tilfellet, et brev som koster hundrelappen bare å åpne. Det gir ikke mening. Ikke akkurat her. Men det samme fenomenet, og vår villighet til å ta sjanser i kjærligheten, er en nedarvet biologisk mekanisme med betydning for vår overlevelse.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook

Programmert avhengige

De siste 60 årene har synet på menneskets grunnleggende behov endret seg radikalt. I sin tilknytningsteori beskrev psykoanalytikeren John Bowlby hvordan vi mennesker er laget for å være knyttet til noen få andre, som gjennom kjærlige bånd er villige til å beskytte oss.

Bowlby så dette som naturens plan for overlevelse av arten; at sex fører slekten videre, men at vår overlevelse sikres gjennom tilknytning og kjærlighet.

Mennesker er forhåndsprogrammert avhengige. Romantisk kjærlighet er en type overlevelseskode.

Når unge voksne blir spurt om hva de ønsker seg mest i livet, viser forskning at de fleste svarer at de håper å finne seg en partner, og at dette forholdet skal vare livet ut. Dette er nå og fremdeles – i en tid og i en samfunnsutvikling der individualisme står sterkt, i en selvstendighet som lett kan forveksles med uavhengighet til andre.

TA TESTEN: Dater du en svindler?

Men vi er ikke uavhengige av andre. Mennesker er forhåndsprogrammert avhengige. Romantisk kjærlighet er en type overlevelseskode. Det er først og fremst i paret den voksne sikrer seg tilknytning og beskyttelse. I lys av dette blir selv det irrasjonelle også rasjonelt, og det naive mer forståelig. Det er rasjonelt å la seg (vil) lede av lengselen etter kjærlighet – den er til stede for å ta vare på oss selv og andre.

Så tilbake til menneskene i dokumentaren. De mulige håpefulle, mulige romantikerne. De mulige naive. Det gir mening det de prøver på. Men de faller. Hardt. Slik vi gjør i kjærligheten.