Kolikkgråt er et samfunnsproblem. Det er den vanligste årsaken til at barn under ett år har kontakt med helsevesenet, og samtidig hyppigste kontaktårsak når foreldre tar små barn til kiropraktor. I NRK Folkeopplysningens program om kiropraktikk fremstilles kiropraktisk behandling av barn som en etisk gråsone.
Er det virkelig sant at foreldre lokkes til å ta sine barn med til kiropraktor på falske premisser?
SE: Folkeopplysningen episode 6: Hvor gode er kiropraktorene?
Anbefalt å gå til kiropraktor
Rundt 20 prosent av alle barn får kolikk. Diagnosen kolikk baseres kun på antall gråtetimer, uavhengig av gråtens årsak, som det fortsatt hefter stor usikkerhet rundt. Derfor kan uttrykket «kolikk», som direkte refererer til en årsak i mage/tarmsystemet, skape unødvendig forvirring og være misvisende. Generelt vet vi lite om smerter hos barn.
At mange foreldre velger å oppsøke kiropraktor med sine barn er ikke alene et resultat av kiropraktorers markedsføring, slik Folkeopplysningen antyder. Brukerundersøkelser viser at foreldre som tar sine barn til kiropraktor ofte selv har hatt positive behandlingserfaringer med kiropraktikk, har høyere utdanning enn gjennomsnittet, og er blitt anbefalt kiropraktor av annet helsepersonell, venner eller familie. Derfor er dette snarere resultatet av flere generasjoner foreldres felles erfaringer. De opplever at kiropraktorer tar deres barns plager på alvor. Bruk av kiropraktikk for plager hos barn og unge er den vanligste formen for behandling nest etter skolemedisinen.
Nedsatt arbeidsevne
Kolikk blir ofte omtalt som tremåneders kolikk, dette til tross for at de få studiene som faktisk har sett på det naturlige forløpet til kolikk viser at over 50 prosent fortsetter å gråte etter tremåneders alder.
Belastningene på familie og samfunn tilknyttet utrøstelig gråt hos et ellers frisk spedbarn er betydelige. Dette skyldes ikke minst nedsatt arbeidsevne hos utslitte foreldre, hvor søvnmangel og økende frustrasjon tar overhånd. Tilstanden kan påvirke foreldre-barn tilknytningen, medvirke til fødselsdepresjon og i verste fall utarte til krise i familien. Det er vist å være den største risikoen for mishandling av barn under ett år og for «shaken baby syndrom». Nyere forskning har også vist en sammenheng mellom migrene og kolikk.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Offentlig godkjent
I aldersgruppen 0–12 måneder er unormalt mye gråt, som regel tolket som «spedbarnskolikk», desidert hyppigste kontaktårsak hos kiropraktor. Andre årsaker til kiropraktorkontakt relaterer til muskelskjeletthelse og motorisk utvikling.
Kiropraktorer er offentlig godkjent helsepersonell med femårig grunnutdanning og ett års turnustjeneste. Et betydelig antall kiropraktorer har i tillegg tatt eller er i gang med videreutdanning som gir mastergrad i muskelskjeletthelse hos barn. Helsepersonelloven pålegger således alle kiropraktorer ansvaret for å gjøre relevante medisinskfaglige vurderinger, uavhengig av pasientens alder.
Studier viste bedring
Det som skjer dersom du tar med barnet ditt til kiropraktor, er at vi undersøker barnets bevegelsesapparat. Vi vurderer det ut fra alder og motorisk utvikling. Hvis det blir påvist funksjonsfeil, for eksempel nedsatt bevegelighet i nakke eller rygg, behandler vi disse med skånsomme kiropraktiske behandlingsteknikker. Dette vil også være tilnærmingen for såkalte kolikkbarn.
I likhet med svært mange andre fagfelt innen klinisk praksis trengs det mer forskning også på dette området. Det er per i dag utført syv randomiserte kontrollerte studier på effekten av manuell behandling av kolikk. Alle unntatt en av disse studiene viser både en statistisk signifikant reduksjon i gråt og skriking og bedring av søvntid. Videre viste alle studiene ingen komplikasjoner eller negative bivirkninger av behandlingen.
Ond sirkel
Den første systematiske litteraturgjennomgangen konkluderer med at manuell behandling har moderat og bedre effekt enn andre undersøkte behandlingsalternativer for spedbarn med kolikk. En slik Cochrane-review regnes som gullstandarden innen all medisinsk klinisk forskning.
Små barn er svært mottagelige for alle former for stimuli. Ofte er det svært lite som skal til for å bryte en ond sirkel. Uavhengig av om kiropraktorer påviser funksjonsfeil hos spedbarn eller ikke, vil vi som helsearbeidere alltid ha en viktig oppgave med å berolige, avdramatisere, og gi gode råd til foreldre som ikke makter å trøste sitt barn.
Det er altså ikke slik at vi opererer i en etisk gråsone.
