«Vi hater deg, du ødelegger for oss og for islam», får jeg ofte høre fra mitt folk; irakere og muslimer. De kan sitte på Grønland og Tøyen og både røyke hasj og drikke øl, de kan ta med seg en full norsk homofil på vei hjem i all hemmelighet, men de mener likevel at de har rett til å true meg med Guds straff. Fordi jeg er homofil muslim.
Jeg har opplevd trusler, steining og mishandling. Både i mitt hjemland Irak, i Saudi-Arabia og i Norge. Jeg valgte ikke selv å komme til Norge, men FN fortalte meg at her ville jeg kunne leve trygt og godt. Nå har jeg bodd her siden 1992, i politisk asyl.
HØR: Radiodokumentaren «Skeive muslimer»
Måtte flykte
Jeg var 16 år da jeg første gang stod frem som homofil i Irak. Etter hvert ble jeg sendt på militærakademi av min familie. Av frykt for mitt eget liv, overga jeg meg i 1990 til amerikanerne, ved grensen til Saudi-Arabia. De hjalp meg å flykte inn i landet, sammen med to andre homofile irakere. Her ble vi plassert i en fangeleir.
Senere fortalte jeg disse to at jeg ville starte en ny homofiliorganisasjon innenfor islam. «Er du gal», svarte de meg, «her i Saudi-Arabia i disse fangeleirene? Vi klarte ikke å stå frem i Irak, vil du at vi skal gjøre det her? Ikke tale om», sa de. «Jeg skal gjøre det, med eller uten dere», sa jeg. I disse harde dagene i den saudiarabiske ørkenen, ble jeg kjent med en del homofile irakere. Ingen hadde vilje til å stå fram. Jeg forstår veldig godt hvorfor.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Steinet
Religiøse fanatikere brukte kriminelle til å torturere meg. Jeg husker veldig godt da jeg ble steinet. De kastet sko, sandaler, tunfiskbokser og stein på meg. Min hånd ble truffet av en stein på størrelse med en stor løk. Jeg måtte springe for livet. Hver gang jeg skulle på toalettet, løp jeg, og når jeg var ferdig med toalettbesøket, løp jeg tilbake. Dette for å unngå å bli skadet av den pågående steiningen.
Jeg ble banket opp flere ganger av grupper med fanatiske menn. «Slutt å være homofil!» Skrek de hver gang de slo og sparket meg. Jeg svarte tilbake: «Himmelen for alle! Himmelen for alle!» «Du kan ikke både være muslim og homofil», skrek de. De mente at Gud hadde sendt dem til meg for å gjøre meg til ren muslim.
Jeg ble senere fengslet, fordi ledelsen i fangeleiren var redd for at jeg skulle «spre» min homofili og slik være en fare for islam og for andre. Flere ganger har folk prøvd å «helbrede» meg. I Irak ble jeg i militærbasen behandlet for min homofili med medisin. Hjemme ble jeg behandlet med religiøse ritualer og bønn. I Saudi-Arabia forsøkte to sykepleiere å presse meg til å ha sex med dem, samtidig som de gav meg medisin som skulle kurere meg.
Moralpolitiet
Merkelig nok har jeg klart å overleve. Jeg var den første homofile muslim som stod frem i offentligheten i Norge. Siden har jeg også her i landet opplevd trusler og fordømmelse; på gaten, på nettet, i butikkene. Folk fra konservative miljøer roper eller spytter etter meg og min kristne mann. Noen ganger blir jeg tvunget til å svare når vi går hånd i hånd. Det muslimske «moralpolitiet» holder på sitt; «Det er ikke lov det dere gjør».
Jeg ses på som et dyr, en syk, ikke bare fordi jeg er homofil, men også fordi jeg er forlovet med en kristen mann. Kristne regnes i den fanatiske delen av den muslimske verden som både svin og vantro uten Gud. De mener at Gud kommer til å straffe meg dobbelt. Og de bidrar gjerne til å levere straffen.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Leve med truslene
Jeg har ikke noe annet valg enn å leve med truslene. Jeg lar meg ikke skremme av folk som tror at Gud og profeten ga dem lov til å kontrollere andres drømmer og kjærlighet. Jeg spør disse konservative muslimene, som mener at jeg skal stekes i helvetet; hva slags muslimer er dere? Hvilken Gud tror dere på?
Jeg vet at det finnes eldre menn og kvinner i Norge som er homofile muslimer og lever skjult. Jeg håper at de en dag står frem, fordi unge homofile muslimer trenger deres erfaringer og kunnskap. Men hvordan skal de kunne gjøre det, med risikoen det innebærer?
Dette skjer. I Norge. Det er uakseptabelt! Jeg vet ikke hva norske politikere tenker når de hører min historie?
Redde for rasisme
Jeg ønsker å minne Barne- og likestillingsministeren om at hun har lovet hjelp til homofile som opplever diskriminering, bare vi «sier ifra». Det minste hun kunne gjøre, er å sette de som truer oss, på plass. Jeg vil også minne Abid Raja, Hadia Tajik og Akhtar Chaudhry om det samme. Vi homofile muslimer klarer ikke å alene stå imot disse brutale holdningene. Derfor ber jeg om hjelp.
Jeg har flere ganger anmeldt truslene til politiet, uten hell. Første gangen fikk jeg beskjed om at trusler var noe jeg måtte regne med, og at de ikke kunne gjøre noe uten fysiske bevis. Jeg vet at politiet er redd for å bli kalt rasister og det samme gjelder norske politikere.
Straff
En uhyggelig kommentar som jeg fikk da jeg var med i en debatt med religiøse muslimer om homofili, var: «Gud brenner deg i helvete».
Jeg tror ikke Gud er opptatt av å straffe meg fordi jeg er homofil. Jeg tror at helvete er skapt av folk som vil sikre seg en plass i paradis. Jeg svarer dem at dersom de både eier helvete og paradiset, vil jeg ikke ha noen av delene.
