Hopp til innhold
Replikk

Lite gatesmart

Utspillet fra Høyres Svein Flåtten om Oljefondet er preget av tydelige signaler om politisk vrangvilje og arroganse.

Oljerigg i Nordsjøen

Alle som forsvarer Oljefond-forvalternes stratiegiske bruk av skatteparadis, forsvarer at våre pensjonspenger sauses sammen med penger fra narkotikahandel, menneskehandel og terrorfinansiering, skriver artikkelforfatteren. Bilde fra Utsirahøyden i Nordsjøen

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Verken talen eller innlegget til Flåtten er dominert av fakta. Noen saksopplysninger er der. Men først og fremst er Flåttens utspill preget av tydelige signaler om politisk vrangvilje og arroganse.

Det var ikke vanskelig verken å forstå eller høre Flåtten i demonstrasjonen forrige uke. Flåtten snakket med myndig røst. Han valgte en oppsiktsvekkende strategi: Å belære de mest kunnskapsrike på feltet.

Høyre burde straks finne andre talspersoner i denne saken, før Flåtten blir en folkehelt for motstanderne av skatteparadiser – en perfekt motstander.

Her kommer litt fakta. Snakk om dobbeltbeskatning passer ikke særlig godt inn i et leserinnlegg om skatteparadis. Det er riktig at det finnes en rekke skatteavtaler for å sikre at personer og selskaper ikke skatter til to land uten grunn, men skatteparadis handler ikke om dobbeltbeskatning.

Denne saken handler om norske forvalteres strategiske bruk av skatteparadis. Alle som forsvarer dette forsvarer at våre pensjonspenger sauses sammen med penger fra narkotikahandel, menneskehandel og terrorfinansiering.

Utnytte mulighetene

At Oljefondet kan opprette et heleid selskap i utlandet er ikke det store temaet her. Valget av nettopp Luxembourg er åpenbar. Oljefondet vil utnytte de mulighetene for hemmelighold som Luxembourg fortsatt gir. De samme mulighetene gjorde at DnBs hemmelighetsoperasjoner foregikk i Luxembourg.

Men først og fremst er Flåttens utspill preget av tydelige signaler om politisk vrangvilje og arroganse.

«Lux Leaks»-skandalen fra i fjor viser at skattefusk er noe Luxembourg spesialiserer seg på. Oljefondets datterselskap må anses som en anerkjennelse fra Oljefondet til et land som har ambisjoner om å være EUs ledende interne skatteparadis.

Nye informasjonsavtaler er positivt. Men det gjør verken slutt på hemmeligholdet eller sabotasjen av andre lands skattesystemer. Krav er ikke Flåttens metode. Gang på gang skyver han internasjonale prosesser foran seg, og sier til NRK at gode tiltak i Norge kan «isolere oss fra internasjonalt samarbeid». Internasjonalt samarbeid føres ikke fram av bremseklosser som dagens regjering.

En perfekt motstander

At Flåtten skriver skatteparadiser i anførselstegn burde være urovekkende i seg selv. Skatteparadiser er ikke land som har lavere skatt enn Norge og som «ligger et stykke unna våre hjemlige kyster». Null prosent skatt er noe ganske annet enn «lavere skatt» enn Norge. I tillegg er ikke dette land som «ligger et stykke unna våre hjemlige kyster», verken geografisk eller politisk.

Det er land som Luxembourg og Irland, bydeler som City of London og delstater som Delaware i USA som tilbyr et bredt spekter av hemmelighold og skatteregler som ødelegger felleskasser over hele verden.

Han valgte en oppsiktsvekkende strategi: Å belære de mest kunnskapsrike på feltet.

Det finnes ingen gode grunner til å ikke legge ned Oljefondets eiendomsselskap i Luxembourg. Skal Oljefondet absolutt blåse opp en internasjonal boligboble gjennom eiendomsinvesteringene sine, finnes det nok av gode rettsstater i Europa å gjøre investeringer gjennom.

«De som i stedet for å forholde seg til fakta går ut på gatene og roper, er på gal vei», sa Flåtten på demonstrasjonen forrige uke. Det er en svært udemokratisk uttalelse. I beste fall er det lite gatesmart. Høyre burde straks finne andre talspersoner i denne saken, før Flåtten blir en folkehelt for motstanderne av skatteparadiser – en perfekt motstander.

FØLG DEBATTEN: Facebook og Twitter