Da det var stor motstand mot at kvinner skulle bli prester, var det ingen som foreslo å løse problemet med å lage to ordinasjoner, en for kvinner og en for menn.
Når det nå foreslås å lage liturgier for ekteskapsinngåelse mellom likekjønnede i tillegg til dagens liturgier for ekteskap, kan ikke det forstås som noe annet enn at ekteskapet mellom mann og mann eller kvinne og kvinne er forskjellig fra det som eksisterer i dag mellom kvinne og mann.
Lik kjærlighet
Dette er siste fase i en lang historie om veien fram til likestilling for homofile og lesbiske i samfunnet og i kirken. Da partnerskapsloven ble opprettet i 1993, var det en uttrykkelig forutsetning i lovforslaget at partnerskap ikke var det samme som ekteskap. Det var antakelig en strategi for a få vedtatt loven til tross for bred politisk skepsis mot å gi homofile denne rettigheten.
Det viste seg at det ikke var mulig i lengden å opprettholde skillet mellom ekteskap og partnerskap. Likhetene når det gjaldt kjærlighet mellom to mennesker, evnen og viljen til å inngå i et forpliktende forhold og å ta ansvar for hverandre veiet tyngre enn kjønnsforskjellene. Derfor innførte Norge likekjønnet ekteskapslov i 2009, i likhet med flere europeiske land.
Stor motstand
Det førte til et rituale for borgerlig vigsel som er det samme for alle par, både homofile og heterofile. Et sitat fra begynnelsen av ritualet viser det: Vigsleren sier til kvinnen i det heterofile paret/den yngste personen i det homofile eller lesbiske paret): «Jeg spør deg først (det fulle navnet på kvinnen eller den yngste personen), Vil du ha (det fulle navnet på mannen eller den eldste personen i det homofile eller lesbiske paret), som står ved din side til din ektefelle?»
De aller fleste instanser og ledere i Den norske kirke var sterke motstandere av den likekjønnede ekteskapsloven da den ble innført. For eksempel var det bare to av elleve biskoper som ville akseptere den. Og kirken, som utfører vigsel på vegne av staten, fikk unntak fra å vie likekjønnede par. Det kunne bare skje hvis kirken innførte et rituale for vigsel av likekjønnede.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook.
.
Rett til å bli gift i kirken
Men så begynte ting å skje. Biskopene nedsatte et utvalg for å utrede kirkens forståelse av ekteskapet. Det kom med sitt svar i 2013, og flertallets syn var at ekteskapet er basert på elementer som offentlig løfte, livsvarig samliv, en frivillig, gjensidig og likeverdig relasjon mellom to parter. Dette er felles for ulike- og likekjønnede par. Dette sluttet flertallet, åtte av tolv, biskoper seg til. Mindretallet holdt fast på det tradisjonelle synet, at ekteskapet mellom mann og kvinne er en «skaperordning», bestemt av Gud ved skapelsen.
Det er Kirkemøtet, kirkens «storting», som vedtar ordninger for ritualer i kirken. Derfor ble det på Kirkemøtet i 2014 fremmet forslag om å sette i gang arbeid med vigselsrituale for likekjønnede, men det ble nedstemt med knapt flertall. Men også forslaget om å holde fast på dagens ordning, med bare ulikekjønnet ekteskap, falt. Etter dette kaoset ble Åpen Folkekirke etablert og gikk til valg på at kirken måtte åpne for vielse av likekjønnede.
Det var denne linjen som vant ved valget i september 2015, og som vil få flertall i det nye Kirkemøtet som møtes i april 2016. Biskopenes vedtak nå er forslag om hvordan Kirkemøtet på dette møtet skal behandle saken om likekjønnet ekteskap. Flertallet av biskopene ber Kirkemøtet gå inn for likekjønnet vigsel, som skal gjelde i alle menigheter. Det betyr at alle par har rett til å bli gift i sin lokale kirke. Dette er svært positivt.
Kamp mot diskriminering
Samtidig gir flertallet også konsesjoner til de konservative motstanderne av likekjønnet vigsel. Mest problematisk er forslaget om at liturgier for likekjønnet ekteskap skal lages i tillegg til dagens liturgier for ekteskap. Hvis ekteskapet er likt for alle, er det diskriminerende å lage en «tilleggsvigsel» for noen. Med to forskjellige liturgier for ekteskapsinngåelse kan likekjønnede par ende opp med å bli en B-variant. Homofile og lesbiske har en lang historie med å kjempe mot diskriminering og vil ikke akseptere at det skjer i denne saken.
Derfor foreslår vi at Kirkemøtet avviser biskopenes forslag og vedtar at det skal lages en felles liturgi for ekteskapsinngåelse for likekjønnede og ulikekjønnede. Denne liturgien kan ha flere alternativ til tekster og bønner, slik det allerede finnes nå.
Siste ledd i likestillingen
Da kan for eksempel par velge om de vil at teksten fra 1.Mosebok om «å bli fruktbare og mange» skal brukes, eller om de har en livssituasjon der andre tekster om kjærlighet og fellesskap passer bedre. Allerede nå finnes et alternativ i selve vigselshandlingen som er kjønnsnøytralt, der de som skal gifte seg selv gir hverandre løftet: «jeg tar deg til min ektefelle».
Ritualet er siste ledd i likestillingen mellom likekjønnede og ulikekjønnede par. Det er den avgjørende situasjon som skal uttrykke likeverd. Derfor er det ikke likegyldig på hvilken måte kirken åpnes for likekjønnede par. Hittil har lederne i Åpen Folkekirke ikke kommentert dette kritiske punktet i biskopenes uttalelse. Det må de snart gjøre. Det er deres ansvar at resultatet på Kirkemøtet blir en virkelig likebehandling av likekjønnede par.
