Helseminister Bent Høie og legemiddelindustrien har et felles mål: Vi ønsker at pasienter i Norge skal få god behandling i verdenstoppen. Men det må ikke skapes et inntrykk av at legemiddelindustrien ikke vil forhandle.
Mens Høie er konfronterende, har legemiddelindustrien kommet med forslag til løsninger til å forbedre statens eget innkjøpssystem.
I sin kronikk på NRK Ytring i går skriver helseministeren om noen av utfordringene for å få til dette i praksis, og vi er enige i mye av det han skriver.
Ønsker raskere saksbehandling
Vi har noen utfordringer, og både legemiddelindustrien og myndighetene har områder vi må bli bedre på. Dette er utfordringer vi ikke er alene om, og som det jobbes med i hele Europa. Høie peker blant annet på tiden det tar å levere dokumentasjon. Her kan våre medlemsfirmaer helt klart bli raskere, men det er flere forhold som avgjør på hvilket tidspunkt firmaet kan sende inn nødvendig dokumentasjon. Det er også viktig at systemet legger opp til tidlig-fase dialog mellom Legemiddelverket og firmaet. Industrien har ingen interesse av å trenere saksbehandlingen – snarere tvert imot: en rask og god beslutning er i alles interesse.
«Norge kan ikke være et utenforland som bare betaler så store summer uten å kreve forhandlinger om pris», skriver Høie. Her mener vi helseministeren er unødvendig konfronterende, for vi deltar i forhandlinger. Men det vi ønsker oss er gode rammer for disse forhandlingene; et forutsigbart og profesjonelt system som kan sikre at nye, innovative legemidler kan tas i bruk innenfor de prioriteringskriteriene og budsjetthensyn sykehusene må ta.
Nye kreftmedisiner skal bli billigere
Høie mener et fond ikke er en god ide, og han sier at det jobbes med å avvikle kreftfondet i England. Dette er ikke helt riktig; Cancer Drug Fund skal ikke avvikles, det skal justeres. Ja, det har vært svakheter med fondet, men nettopp derfor endrer man dette og knytter det nærmere National Institute for Health and Care Excellence (NICE). Den nye ordningen ligner litt på vårt metodevurderingssystem. Med tanke på å gi pasienter tilgang til nye kreftlegemidler, har fondet i England vært en suksess.
- FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook
Det er fantastisk at det kommer en rekke nye legemidler som kan forlenge liv og forbedre livskvaliteten til norske pasienter. Flere av dem er forsket frem i Norge, av norske legemiddelselskaper. Maksimalprisen på enkelte av disse legemidlene er høy, men etter forhandlinger blir prisene langt lavere.
Individuell vurdering av legemiddelbruk
I tillegg til rene rabatter, er det viktig å se på mulighetene for å kunne inngå avtaler som reduserer myndighetenes økonomiske risiko ved å ta nye legemidler i bruk. Det er stor variasjon i hvordan slike avtaler kan utformes for å sikre mer forutsigbarhet i legemiddelbudsjettene. Det kan være "pay for performance", som betyr at myndighetene bare betaler for pasienter som har effekt av medisinen, eller avtaler der det er en sammenheng mellom prisen på legemidler og volumet som kjøpes inn.
Vi har foreslått at det bør finnes en mulighet for individuell vurdering, slik man har i blåreseptordningen. Der kan legen, på vegne av pasienten, søke om å få behandlingen dekket av folketrygden. For oss er det vanskelig å se hvorfor det skal være så stor forskjell mellom blåreseptordningen og sykehusfinansierte legemidler. Det er viktig å understreke at legemidler utgjør 6 % av det totale sykehusbudsjettet, og kreftlegemidler utgjør 1 %.
Vi har altså et felles mål: tidlig tilgang til god behandling for norske pasienter. Hvordan kan vi sammen løse denne utfordringen i Norge? Vi i legemiddelindustrien mener vi ikke er en del av problemet, slik mange fremstiller oss. Vi er en del av løsningen.
