Utsagnet over skrev jeg på Twitter etter å ha lest Harald Eia sin kronikk om menn som elsker menn. Jeg innrømmer det gjerne. Jeg gikk fem på kontrærkronikken til Eia i NRKs nye aktualitetsprogram Ytring. Jeg slukte provokasjonen med agn, krok, snøre og sosiolog. Jeg ble irritert, himlet med øynene og hyttet (nesten) med neven mot skjermen da jeg leste det. Akkurat som kontrærkronikøren ønsker delte jeg kronikken videre på sosiale medier med en syrlig kommentar om hvor latterlig jeg synes det er med et så gammeldags verdensbilde. I 2015 er menn og kvinner likestilte, vi verdsetter kvalifikasjoner og bryr oss ikke om kjønn.
Hvorfor så irritert?
Men vi bryr oss jo tydeligvis om kjønn. De fleste samfunnsstrukturer viser en uforholdsmessig mannsdominans, selv i verdens (?) mest likestilte land. Eia har rett i det, og det var vel kanskje ikke det jeg ble provosert av. Irritasjonen ble ikke mindre da jeg hørte teksten som radioinnslag og Eias kronisk-ironiske stemme smørblidt kåserte om at ros fra damer er rubler og ros fra menn er dollar. Hva er det som gjør at så mange kvinner applauderte kronikken til Eia, mens jeg sitter her og irriterer meg?
Reelt problem
Jeg ser for meg at han og de andre sosiologene som fyller mediene med kommentarer jevnlig sitter sammen i Ullevål Hageby og pønsker ut kontrære kronikker. «De skravlende klassene i Norge må røskes litt opp i», sier de. «Alle er alt for enige. Vi må tørre å ta debatten om at vi alle er litt misygonistiske, litt rasistiske og ikke minst veldig elitistiske», sier de, før Kjetil gir Harald et anerkjennende dask på rumpa og de kaster seg over tastaturene.
Men det er ikke det heller. Eia sier jo at det er problematisk, han peker jo på et reelt problem, og skal vi ha noe håp om å bryte ut av «homososialiteten» må vi i det minste tørre å innrømme at det er sånn. Da var det ikke det jeg syntes var latterlig heller.
- FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook.
Vil ikke dras ned i dypet
Kanskje det var den håpløse generaliseringen jeg ble provosert av? At Eia dro meg og de fleste andre menn med seg ned i det fordomsfulle, politisk ukorrekte dypet bare enkelte aktører i en lukket intellektuell boble kan tillate seg? Ja, til en viss grad var det nok det. Harald Eia snakker ikke for alle. Jeg tror heller ikke jeg snakker for alle når jeg sier at jeg setter like mye pris på tilbakemelding fra kvinner jeg respekterer som fra menn.
Så spørs det da, om et lite panneklask fra en ukjent tvitrende mann fra periferien svir like mye som om det hadde kommet fra en kjent mann i Eias omgangskrets? Eller er det slik Marie Simonsen skriver på Facebook, det koker ned til makt? Simonsen, en kvinne jeg gjerne heller hører på enn svært mange menn, sier: – Hva om en kvinne hadde sagt; jeg bryr meg bare om kvinners anerkjennelse? Hun ville blitt stemplet som en femi-nazi, mens Eia forteller bare sannheten …
Men, seriøst: Otto Jespersen? DET var latterlig det.
