Kunnskapsminister Kristin Halvorsen varsler strakstiltak etter nok et urovekkende oppslag om matematikkferdighetene til norske lærerstudenter.
I 2005 ble det innført krav om karakteren 3 eller bedre i matematikk og norsk for å komme inn på lærerutdanningen. Det førte til protester, blant annet fra høyskoler som fryktet at de ikke ville få nok studenter. Med andre ord hadde de i mange år tatt opp studenter med laveste ståkarakter i matematikk, uten å se på det som et problem.
Gammelt kunnskapssyn
Vi kan bare ane hvordan det står til med matematikkferdighetene til de som ble utdannet før 2005. Generasjonen som måtte ha en god artium for å komme inn på lærerskolen er snart pensjonister.
Utdanningsforbundet, Pedagogstudentene og SV var mot karakterkravet da det ble innført. Kristin Halvorsen har kommet på bedre tanker; hun har innsett at faglig utglidning ikke er en forutsetning for sosial utjevning. Men reaksjonene i 2005 forteller om et kunnskapssyn som fremdeles kan sitte i veggene blant pedagoger, lærerutdannere og embetsverket. Gamle damer er vonde å vende.
Bør få slippe
Det er bra at politikere vil ta affære, men det er naivt å tro at den negative trenden kan bli snudd med raske strakstiltak. Det første som bør skje er en testing av samtlige lærere i grunnskolen. Lærere som har svak forståelse for matematikk bør få slippe å undervise i faget. Vi har ikke råd til noe annet.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook
Grunnleggende forståelse er ikke noe man kan lese seg opp på i en fei. En lærer som sliter med brøk- og prosentregning – etter tretten års skolegang og et semester med repetisjon av grunnskolens pensum – har en fundamental brist i sin forståelse.
Flere timer, etterutdanning, forkurs og kontinuasjonseksamener kan selvsagt tvinge frem penere eksamensresultater, men de konkrete regnestykkene er ikke så interessante.
Formell eller reell kompetanse?
En matematikklærer er ikke en regnemaskin. Læreren skal sitte på huk og snakke med smårollingene, sette seg inn i hvordan de tenker, skjønne hvor skoen trykker på deres forståelse og gi oppklarende undervisning som er tilpasset den enkelte elev. Læreren skal også inspirere og utfordre de flinkeste. Første forutsetning er at læreren selv forstår pensum.
Norske lærere har aldri før hatt høyere formell kompetanse. Studiepoeng er imidlertid ikke et mål på faktisk kunnskap – det er kun et mål på antall år på studiebenken. Hever man den formelle lista, senkes den reelle. Slik er dynamikken i en utdanningssektor hvor det per definisjon er noe galt med skolen hvis strykprosenten er høy.
Sovepute
Derfor er jeg skeptisk til å gjøre all lærerutdanning til en mastergrad. Et ekstra år med masteroppgave vil neppe heve matematikkompetansen, og det siste vi trenger er faglig svake lærere som kan lire av seg Piaget og Vygotsky på rams.
Min viktigste motforestilling er at det vil bli en sovepute for politikere som kun forholder seg til statistikk. På papiret vil disse «allmennlektorene» ha samme status som tradisjonelle faglektorer, og politikere og andre legfolk vil tro at ting er i sin skjønneste orden.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Flinkere mattestudenter
I stedet for å bruke flere ressurser på lærerutdanningen, må vi rekruttere studenter som for lengst kan grunnskolens pensum når de forlater videregående. Da vil vi få mer ut av hvert studiepoeng.
Vi bør kreve karakteren 4 eller bedre i matematikk for alle som skal undervise i faget. Lærere som vil ta mastergrad bør bli henvist til dagens lektorutdanning ved universitetene, og vi bør stimulere flere lektorer til å ta en faglig mastergrad. Ikke alle trenger å bli lektorer. Lærere som vil ha faglig fordypning utover allmennlærerutdannelsen bør få mulighet til å «ta fag» ved universitetet.
Dessuten må vi se på om noe av problemet ligger i grunnskoleopplæringen. Elever med 3 i engelsk fra videregående kan som regel bøye «to do». Hvordan kan det ha seg at elever med 3 i matematikk sliter med elementære oppgaver fra grunnskolen? Kan det tenkes at hverken undervisning eller eksamen vektlegger og premierer dette godt nok underveis?
Snu de upopulære steinene
Jeg tror det er grunn til å vurdere bruken av hjelpemidler og IKT. Matematikk er et fag som kan anvendes til mye rart. Da bruker man gjerne IKT. Men i sin rene form handler faget om logikk og abstraksjon.
Pedagoger har det med å falle for besnærende teorier som gjør seg på PowerPoint. Baseskoler og overdreven bruk av prosjektarbeid er to eksempler. «Undskyld, vi tog fejl», skrev Sten Clod Poulsen i Politiken 28. august 2010. Skoleforskeren innrømmer at 70-årenes teorier bunnet i fantasi og ideologi – ikke empiri.
Kanskje vil «digital kompetanse» og «alle hjelpemidler tillatt» gå inn i skolehistoriens mørke kapittel – sammen med Alexander Kiellands lektor Aalbom og reformpedagoger i hjemmestrikkede gevanter? Jeg sitter ikke med noen fasit, men stilt overfor en matematisk krise må vi tørre å snu alle steiner, også de upopulære.
