Mye av appellen til dagens popmusikk ligger i dens produksjon og innovasjon. En blendende serie av teknologiske nyvinninger, brukt i både lyd og bilde, danner førsteinntrykket av Lady Gaga. Fansen hennes kjøper og elsker måten hun er produsert på.
Den «ekte» Gaga
Lady Gagas kommersielle suksess avhenger av en kreativ bruk av teknologien. Med dette mener jeg de spesifikke teknikkene som former miksen av låtene, reguleringen av dynamikken, teksturen, klangen og romklangen. Viktigst er kanskje kvaliteten på vokalopptaket – for det er stemmen som skaper den mest kraftfulle formen for følelsesmessig respons. Og Gagas strategi er å overbevise fansen om at de har direkte kontakt med den «ekte» Lady Gaga.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Resirkulering
Lady Gaga er kontinuerlig åpen om sine nære forhold til andre popartister, produsenter og motedesignere. I intervjuer er hun sjenerøs med å kreditere andre – Madonna, Freddie Mercury, Whitney Houston, Iron Maiden, Kiss, Queen, TLC, Pat Benatar, til og med Bruce Springsteen.
Det som er interessant her, er resirkuleringen av popmusikk, og koblingen mellom artisten og produksjonstradisjonene innenfor popmusikk. Originalitet er et sentralt aspekt når man ser på salgbarheten til en artist, og Lady Gagas identitet er markedsført gjennom state-of-the-art-musikk, teknologi og mote. Dette er gjort på en måte som får Britney Spears og Christina Aguilera til å fremstå som kjedelige.
Monstermetaforen
Lady Gaga, som er født og oppvokst i New York, gikk på New York Universitys Tisch School of Arts, der hun bestemte seg for å satse på en musikk-karriere. Hun slo etter hvert gjennom i det homofile undergrunnsmiljøet, og begynte å eksperimentere med mote og elektropop. Snart hadde hennes sjokkerende opptredener vunnet henne en lojal homofil fanskare, som hun senere skulle referere til som sine «little monsters».
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
I 2007 tegnet hun kontrakt med Streamline Records, ett år før utgivelsen av debutalbumet «The Fame». Singlene «Poker Face» og «Just Dance» hjalp til med å gjøre albumet til en stor internasjonal suksess, som snart ble fulgt opp med «The Fame Monster» (2009), med hitlåtene «Alejandro», «Telephone» og «Bad Romance». På dette albumet brukte Lady Gaga en monstermetafor for å uttrykke mange av meningene sine, en metafor som hun også utnyttet i sin påfølgende «Monster Ball Tour».
Med lanseringen av «Born This Way» i 2011, et album som inneholdt flere store hits, demonstrerte hun at musikalsk allsidighet handler om å være vågal og ta risiko.
Monstrøs og grotesk
Lady Gagas eksperimentelle dimensjon er verdt å kommentere litt nærmere. Med røtter i en neo-burlesk stil, bruker hun parodi, travesty (komisk forvrengning) og karikatur (av alt fra go-go-dansing til striptease) som virkemidler for å underholde fansen. Gagas glamorøse uttrykk er tett knyttet opp mot amerikansk burlesque, og er danseorientert og provokativt. I alle sine opptredener viser hun frem sin seksualitet med en trass som fort kan tolkes som ironisk.
Det som utmerker seg i hennes produksjoner de siste årene, er en estetikk som er på grensen til monstrøs og grotesk. Som den narsissisten hun er, bruker hun musikkopptredener til å utfordre dagligdagse normer og sosiale fordommer. På denne måten motsetter hun seg også normative representasjoner av feminin skjønnhet, ofte ved å spille rollen som «fag-hag». Ikke minst ble hun kåret til den syvende mektigste kvinnen i verden av tidsskriftet Forbes i 2010, på deres topp 100-liste over mektige kvinner.
Kompromissløs
Lady Gagas liveopptredener er komplekse og mangfoldige. Hun står for nye måter å parodiere på, gjennom musikken, og fortsetter der Madonna slapp. Å velge seg rollen som drag queen – som er en karikatur av en kvinne, vanligvis av menn som kler seg ut – er en del av hennes kjønnsstrategi. Ved å kle seg som en dragdronning, kan hun gjøre en dobbel tolkning av den kvinnelige imitatoren.
For Gaga er distinksjonen mellom utseende og virkelighet en mulighet til å komme med nye vrier, gjennom en drag queen-rolle som utfordrer kjønnsnormene. Kvinnekategorien hun representerer er overskridende, der kvinnen parodierer den samme femininiteten som marginaliserer kvinner. Så dersom drag queen-rollen understreker kjønnstvetydigheten, gjør den også kvinnekroppen politisk relevant. Dette er tydelig i Lady Gagas ofte kompromissløse estetisering av det feminine.
LES MER OM LADY GAGA HER.
Målløse fans og kritikere
Hun vet at fansen hennes er «rar» og «frikete», og derfor vender hun sin performance direkte mot dem. Det er godt kjent at media har satt spørsmålstegn ved om hun i det hele tatt er kvinne. Hennes hittil skarpeste respons på dette var den notoriske opptredenen på MTV Awards i 2011, der hun, kledd som sitt oppdiktede alter ego Jo Calderone, ropte: «She left me! She said it always starts out good and then the guys – meaning me, I’m one of the guys … we get crazy. I did, I got crazy. But she’s fucking crazy too, right?»
Fans og kritikere var målløse.
Lady Gaga lykkes med å skape nye trender i stiliseringen av popmusikken, gjennom sin måte å underholde på. Hun går nye veier ettersom hun fortsetter å holde konserter og lage prangende videoer som reflekterer hvor pulserende dagens populærkultur er.
Kronikkforfatteren leder Norges forskningsråds prosjekt «Popular Music and Gender in a Transcultural Context». Lady Gaga holder konsert på Telenor Arena i Oslo i kveld.
