Hun ligger sammenkrøpet på sengen. Hører fortsatt lyden av sår barnegråt. Ser de redde ansiktene. Kjenner kaldt vann mot bena. Kjenner at gummibåten plutselig tar inn mer vann og kantrer. Føler angsten bre seg.
Øyeblikket skyller over henne igjen og igjen. Gråten som ble til skrik. Den lammende stillheten som kom etterpå. Klokken på nattbordet hennes viser 09.30.
Det er morgen i Norge, og det obligatoriske norskopplæringskurset har allerede begynt.
Mange traumatiserte flyktninger
Forskning viser at mer enn 45 prosent av flyktningene som kommer til landet har symptomer på angst og depresjon, og at over 18 prosent rapporterer symptomtrykk tilsvarende posttraumatisk stresslidelse. Vi vet også at mennesker som lever med en historie som handler om forfølgelse, ekstreme påkjenninger, tvungen migrasjon og store tap, har vanskeligheter med å fungere optimalt i hverdagen, slik eksempelet over illustrerer.
2015 så vi en økende strøm av flyktninger og asylsøkere som forsøkte å ta seg over Middelhavet til Europa. Over 30.000 nådde til slutt fram til Norge. En stor andel av disse har rett på hjelp, beskyttelse og trygghet her. For å kunne nyttiggjøre seg denne hjelpen er de avhengige av god psykisk helse og psykososial fungering.
Flyktningstrømmen sist år viste oss også at en større andel barn er på flukt. Tall fra UDI viser at 5.297 enslige mindreårige asylsøkere søkte om opphold i Norge i 2015, mot 1.204 i 2014. Undersøkelser av minoritetsspråklige elever har vist at denne gruppen har en lavere fullføringsgrad i videregående opplæring enn både majoritetsungdom og norskfødt ungdom med minoritetsforeldre. Det er flere årsaker til dette, men mye kan tyde på at psykisk helse spiller inn også her.
En tidligere undersøkelse fra NKVTS har vist at en stor andel av mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år hadde opplevd dødsfall hos en som sto dem nær, samt vært vitne til vold eller opplevd krig. Videre fant våre forskere at over 30 prosent av disse ungdommene hadde utviklet posttraumatisk stresslidelse, og at over 10 prosent var plaget med angst og depresjon. Skal vi bedre flyktningbarnas helsetilstand må vi vite mer om omfanget av slike problemer og hvilke tiltak som virker over tid.
Lite diskusjon
I den politiske debatten om integrering kommer spørsmålene om språkopplæring og tilgang til arbeid og skole oftest opp i diskusjonen. Sjeldnere diskuteres forutsetninger for integrering med utgangspunkt i psykisk helse. Nylig la regjeringen frem en integreringsmelding for Stortinget med 69 forslag til integreringstiltak. Her spesifiseres det i et eget punkt at tjenestene innen psykisk helsevern må styrkes. Det påpekes også at vi per i dag har mangelfull kunnskap om den faktiske helsetilstanden til flyktningene og hvilke helsetjenester det er særlig behov for. Dessverre sies det lite eller ingenting om hvordan vi som samfunn fremover skal håndtere denne mangelen på kunnskap.
Vårt håp er at det derfor blir fokusert på nettopp psykisk helse og behovet for oppdatert kunnskap og forskning i den kommende Stortingsbehandlingen.
Etter terroraksjonen den 22. juli, 2011 ble det umiddelbart igangsatt forskning. Som samfunn ønsket vi å lære og allerede i 2012 var over 40 forskningsprosjekter med fokus på 22. juli registrert. Fire år senere pågår forskningen fortsatt og verdifull kunnskap kommer både de berørte og samfunnet som helhet til gode. Med dagens flyktningsituasjon, bør vi vise en tilsvarende vilje til å lære. De 69 integreringstiltakene bør utformes med utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap og en politikk som gir flyktninger muligheten til å ta i bruk sine ressurser på best mulig måte, både for deres egen del, men også for det samfunnet de nå blir en del av.
Bedre kartlegging gir bedre behandling
Per i dag foreligger det dessverre ikke en nasjonal modell for oppfølging av flyktninger og asylsøkeres psykososiale situasjon. Det foreligger heller ikke mye erfaring med innsamling av data knyttet til flyktninger og asylsøkeres psykiske helse og psykososiale integrering over tid.
Vi anbefaler derfor at det igangsettes kartlegging og forskning knyttet til oppfølgingen av dagens flyktningstrøm.
For å få økt innsikt er det nødvendig å få i gang større studier hvor flyktningene følges over en lengre periode – fra ankomstfasen og fram til de er bosatt, samt i en oppfølgingsperiode etter bosetting. I slike studier bør alle målgrupper inkluderes, herunder familier, voksne, barn og enslige mindreårige. Studiene bør kartlegge aspekter ved psykisk helse, omsorgssituasjonen, utdanningsforløp, arbeidstilknytning, intervensjoner og behandling, samt andre forhold av betydning for mestring og integrering.
Med bedre kartlegging og forskning vil vi raskere kunne fastslå omfanget av psykiske problemer, samt identifisere effektive tiltak som reduserer mental uhelse i en særdeles sårbar gruppe. Målet må være at de som får innvilget opphold får muligheten til fullt ut å delta, og dermed integreres, i det norske samfunn.
På den måten kan vi vise at vi ikke glemmer vårt humanitære ansvar, men hjelper vanlige mennesker som har blitt tvunget på flukt til et verdig liv i trygge, helsefremmende omgivelser.
