Med jevne og ujevne mellomrom etterlyses det mer samfunnsengasjement fra kunstnerne og kulturlivet. Da Trond Giske regjerte Kulturdepartementet uttrykte han et ønske om at kunstnerne skulle være mer aktive i samfunnsdebatten. Da kulturminister Hadia Tajik overtok, uttalte hun at kunsten skal peke mot det som er ubehagelig i vår kultur. Men hva mener kunstnerne selv?
Kulturhusets undersøkelse
I forbindelse med valget ønsket Kulturhuset-redaksjonen å undersøke hva samfunnsengasjement betyr for kunsten og kulturlivet – og på hvilken måte dette gir seg uttrykk i dagens offentlige debatt.
Etter 70-tallets sterke politisering av kunstlivet har mange kunstnere vært forsiktige med å bli assosiert med klare politiske saker. Spørsmålet er om dette er i ferd med å snu.
I sommer sendte Kulturhuset på NRK P2 ut en spørreundersøkelse per e-post til kunstnerorganisasjonene. Vi ønsket å finne ut hvorvidt kunstnerne ser på seg selv som samfunnsengasjerte, og i så fall hvilke samfunnsområder de er opptatt av. I alt fikk vi tilbake 1526 svar. Dette er ingen samfunnsvitenskapelig undersøkelse og tallene må leses deretter.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Samfunnsengasjerte
Blant dem som svarte på undersøkelsen er 59 prosent kvinner, 75 prosent mellom 30 og 55 år og 62 prosent er frilansere. Norske Billedkunstnere, Norsk Sceneinstruktørforening, Norsk forfatterforening og Norske Dramatikeres forbund lot oss sende undersøkelsen direkte til sine medlemmer. Svarprosenten herfra er derfor mye høyere enn fra organisasjonene som sendte ut undersøkelsen som en lenke sammen med annen informasjon til medlemmene. En del kunstnere med høye inntekter er ikke medlemmer av kunstnerorganisasjonene, noe som kan føre til at undersøkelsen ikke fanger opp kunstnere som høyst sannsynlig stemmer borgerlig. Vi mener likevel at det med så mange svar er mulig å se noen klare tendenser. 88 prosent av dem som svarte, anser seg selv som samfunnsengasjerte. 84 prosent mener kunstnerne har et samfunnsansvar, mens 92 prosent sier at de vil stemme ved stortingsvalget 9. september. Dette er langt over gjennomsnittet for befolkningen for øvrig.
Hør radioinnslaget her: Kulturhuset 26.08.
Miljøsaken viktigst
– Jeg opplever at det har vært ganske betent å skrive politiske romaner etter 70-tallet, men det kommer en ny generasjon som behandler politikk på en ny måte, sa forfatteren Simon Stranger i Kulturhuset i forrige uke der han og artisten Moddi snakket om sitt engasjement for klimasaken.
Kulturhusets undersøkelse etterlater ingen tvil om at miljøsaken er den absolutt viktigste saken for kunstnerne. I alt 74 prosent av kunstnerne i undersøkelsen mener miljø er en viktig sak. 63 prosent er opptatt av menneskerettigheter, mens 54 prosent er opptatt av fattigdom og sosial urettferdighet.
Kunstnernes engasjement for miljø er ikke overraskende. Det har vært varslet blant annet gjennom Forfatternes klimaaksjon og gratiskonserten neste lørdag der DumDum Boys, de Lillos, Valentinerne og Michael Krohn fra Raga Rockers stiller opp for Miljøpartiet De Grønne. Det overraskende er hvor sterkt engasjementet synes å være. I undersøkelsen svarer over 90 prosent at kulturpolitikk er viktig for hvilket parti de vil stemme på. Til tross for dette levner de 1500 kunstnerne ingen tvil om at dersom de fikk bestemme så ville Miljøpartiet De Grønne blitt Norges suverent største parti med 27,8 prosent av stemmene – og det til tross for at Miljøpartiet ikke har noen klar kulturpolitikk. Til sammenlikning har Miljøpartiet 4,7 prosent på NRKs partibarometer denne uka.*
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Er kunstnerne sannsigere?
Ifølge undersøkelsen trumfer altså kunstnernes miljøengasjement deres egeninteresse som kunstnere der de rødgrønnes kulturløft burde ha borget for mange stemmer fra kunstnerne. Kunstnerne forsterker også tendensen med proteststemmer i miljøsaken, der de etablerte miljøpartiene blir oppfattet som for ansvarlige og for lite handlingsorienterte. Kunstnerne ser ut til å søke seg mot mer grunnleggende og radikale endringer.
Så er spørsmålet da – i hvor stor grad man skal se til kunstnerne som sannsigere i forhold til stemmegivning. Er det riktig som Frank Aarebrot, professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, uttalte til Kulturhuset mandag at kunstnere fanger opp nye signaler raskere enn andre, og at vi er inne i en ny bølge av politisk kunst som vi muligens vil se utslaget av i årene framover?
Usikker på hva du skal stemme? Prøv NRKs Valgomat
* For å kunne sammenligne med tallene fra NRKs vanlige partibarometer har vi regnet ut prosentandeler uten å ta med vet ikke-tallene. Derfor blir alle prosentene litt høyere her enn i selve undersøkelsen.
