Kunnskap på vrangen

Pelsdyroppdretter Sigbjørn Kirkebøen hevder i NRK Ytring at veterinærer med tilsynsansvar er «positive» til pelsdyroppdrett. Det er på sin plass å sortere i begrepene. Jeg er selv veterinær, og i 2009 tok vår fagforening et klart standpunkt.

Den norske veterinærforeningens sier følgende: "Driftsformen betyr at dyrene ikke får tilfredsstilt naturlige adferdsbehov (...) DNV mener derfor at tiden nå er moden for å vurdere avvikling av pelsdyrholdet i Norge.

Veterinærforeninger

Dette standpunktet er i tråd med veterinærforeninger i en rekke andre land – og faglige tilrådninger av denne typen er grunnlaget for at oppdrett av rev og mink i bur er blitt forbudt i en rekke europeiske land. Veterinærer som fagstand kan dermed på ingen måte tas til inntekt for pelsnæringen.

Derimot må de veterinærer som jobber innenfor Mattilsynet, og som også har tilsyn med pelsfarmer, forholde seg til noe ganske annet enn dyrenes trivsel når de inspektører: De må forholde seg til lovkrav som ikke tilfredsstiller dyrenes behov. Hvis ikke loven er brutt, må inspektørene være "fornøyd". Å hevde at de dermed synes det er faglig forsvarlig å tilby aktive rovdyr en flate på under en kvadratmeter netting, er en grov overtolkning.

Kirkebøen viser også til en rapport fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM), som i stor grad er basert på en rapport fra pelsforskningen ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap. Denne forskningen er i stor grad betalt av næringens selv, og vil dermed være begrenset av de rammene det setter.

Bransje-sponset

Det er kritikkverdig av VKM å basere seg hovedsakelig på bransje-sponset forskning i sin vurdering, men ikke desto mindre innrømmer rapporten at det er en rekke spesifikke forhold ved pelsdyroppdrett som utgjør "risiko for lidelse". Videre skriver VKM at "videre forskning" trengs for å utvikle systemer for mink og rev som er "akseptable".

Det er imidlertid nettopp det man allerede har forsøkt i en rekke land – med nedleggelse av driften som resultat. Rever trenger jord å grave i og skog å løpe i. Minker trenger vann å svømme i og landskap å jakte i. Det klarer man ikke med den beste vilje å trykke sammen i et lite nettingbur.

Kirkebøen fortsetter med å gå igjennom de velkjente argumentene fra sin bransje: Pelsnæringen tjener penger, andre dyr lider også, og Kina vil ta over hvis ikke Kirkebøen får drive med pelsdyr.

Alt dette er argumenter som har blitt tilbakevist utallige ganger: Næringen er av minimal økonomisk betydning og penger skal heller ikke overstyre etikk. Andre dyrs lidelse – enten den eksisterer i Norge eller i Kina – kan heller ikke holdes opp som et lysende argument for at også pelsdyrene skal lide for luksus.

Omtanke for dyr

Omtanke for dyr brer om seg i hele verden, og fremskritt innenfor ett felt slår positivt ut også for hensyn til andre dyr. NOAH har samarbeid med dyrevernsorganisasjoner i Kina, som lar seg inspirere av det vi allerede har fått til her: En sterk opinion for pelsdyrenes rettigheter og en motebransje som har tatt et klart etisk standpunkt mot pels.

Dette store engasjement og folkekravet om at pelsdyr ikke lenger skal lide i trange bur synliggjøres med all mulig tydelighet av NOAHs fakkeltog mot pels i kveld. Arrangementet har i år sitt tiårsjubileum og arrangeres i 12 norske byer.

Kirkebøen henviser direkte til NOAHs fakkeltog mot pels i sitt innlegg. Han hevder at markeringen baserer seg på "usannheter", og hevder at det er "syke og skadde dyr" og "ville dyr i bur" vi reagerer på. Det kan han hevde fordi han ikke har hørt appellen i NOAHs fakkeltog, gjennom ti år med stadig voksende motstand mot dyreplageri.

Appellene handler ikke om lovbrudd – like lite som kritikken fra veterinærforeningen gjør det. Det er dyrenes meningsløse liv i trange nettingbur vi reagerer mot. Og dette livet er meningsløst og lidelsesfullt enten dyret er "vilt" eller ikke. Hvem ville satt en av våre mest domestiserte dyrearter, hunden, i et trangt nettingbur hele livet?

Stor faglig motstand

Det er stor faglig motstand mot å hevde at mink og rev er "tamme", men selv om reven hadde blitt "forandret" til en hund, er fangenskapet like uakseptabelt. Kirkebøen later som om behov for bevegelse, lek, frihet, sosial adferd og hele registeret av reve- og minkadferd mirakuløst forsvinner fra dyrene bare de blir "domestiserte". Det er en påstand som lyser av kunnskapsløshet, og våre hunder og katter er de beste beviser på dette.

Når NOAH arrangerer fakkeltog år etter år, er det nettopp fordi det blir et stadig sterkere krav fra befolkningen om at de reelle argumentene mot pelsdyroppdrett må tas til følge. Vi ønsker ikke at Norge skal tillate et dyrehold som andre land forbyr.

Og vi vet at det er viktig at vi synes. For dyrene selv blir så lett usynlige. De blir usynlige bak næringens bortforklaringer og politikernes løfter. I 2002 lovet et samlet storting at næringen skulle legges ned dersom ikke dyrene fikk utfolde mer av sin adferd innen ti år. Ti år er gått. Og i kveld markerer NOAH ti år med folkelig engasjement for pelsdyrene. Dyrene, derimot, sitter fortsatt i de samme, trange burene.

Det er tid for at pelsdyrene teller. Veterinærer, opinion og motebransje er enige: vi ønsker ikke pelsdyroppdrett. Pelsdyroppdrett er et mål på om vi i det hele tatt klarer å la dyrenes interesser veie tyngst. Det er tid for å holde løfter: Ikke flere tomme ord – vi krever tomme bur!