På familievernkontoret erfarer vi ofte at foreldre i samlivsbrudd vegrer seg for å ta med barna til samtale, til tross for at barna er store nok til å uttrykke seg. De ønsker å skjerme barna mot det som er vanskelig. Som en far sier til NRK Buskerud: «Jeg tror det er en ukjent situasjon for et barn». Han viser til at det er mye følelser involvert i et brudd, og at barna bør beskyttes fra dette.
Ønsket om å skjerme barna er en god intensjon, men det kan være en dårlig strategi. Når voksne har alvorlige samlivsvansker, eller når bruddet er et faktum, da er allerede barna involvert. Og barna har egne opplevelser, egne spørsmål og egne behov som må tas på alvor. Spørsmålet er ikke om barnet skal involveres, men hvordan og i hva.
Barn skal ikke involveres i voksnes reaksjoner eller voksentemaer som utroskap eller intimitetsproblemer. Men de skal involveres i endringer som påvirker deres hverdag. De må få mulighet til å snakke om og stille spørsmål knyttet til det de opplever – enten det er samlivsbrudd, krangling, anstrengt stemning i hjemmet, flytting eller nye partnere.
Rett til å bli hørt
Om lag 25 000 barn er direkte berørt av samlivsbrudd hvert år, mindre enn 2500 av disse høres i meklingsprosessen. Barnekonvensjonen og norsk lov fastslår barns rett til å bli hørt. Hvordan kan det ha seg at så få barn blir hørt?
Vi vet at barn påvirkes mer enn foreldrene tror. Barn hører, ser og ikke minst fornemmer. Når barn påvirkes uten å bli involvert, resulterer dette i mange ubesvarte spørsmål hos barna. Og når barn ikke vet eller forstår, gjetter de. Når de ser at foreldrene er slitne, kan en gjetning være at en ikke bør forstyrre med sine egne følelser, at foreldrene har nok med sitt eget. Når foreldre er triste, kan barn tro at det er de som skal reparere tristheten.
Mister fotfestet
Brudd gjør vondt. Både for voksne og barn. Når parforhold løses opp, går de fleste av oss gjennom en krise. Mange beskriver en følelse av å miste fotfestet i tilværelsen. Når vi overveldes av følelser og i tillegg har mange praktiske utfordringer, begrenser det vår evne til å ta andres perspektiv og til å være til stede i andres følelser, også når det gjelder vårt eget barn. Som følge av dette har mange foreldre i bruddfasen et midlertidig handikapp i sin omsorgsevne.
Barn er ekstra sårbare og har ekstra behov for omsorg i en bruddfase. Det er en utfordring at foreldrenes omsorgsevne er nedsatt akkurat når barna trenger dem mest. Barn som trenger å bli snakket med, opplever altfor ofte at foreldre tier i et forsøk på å skåne.
Når et menneske er i krise, hjelper det å snakke med noen. Dette er gyldig for alle – både voksne og barn. Det hjelper å få informasjon og støtte. Det å få hjelp til å sette ord eller bilder på opplevelser kan gjøre en stor forskjell. Gjennom samtale eller tegninger kan vi skape mening i noe som kjennes forvirrende og skummelt.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook
Klumpen i brystet
På familievernkontoret møter vi gode foreldre som ønsker å beskytte og være der for barna sine. I forsøk på å beskytte barna kan informasjon utebli, og der informasjon mangler, fyller fantasien inn: «Er det min skyld at mamma og pappa ikke kan bo sammen?», «Når de kan slutte å være kjærester, kan de også slutte å være mamma eller pappa?», «Vil jeg fortsatt kunne være med farmor på hytta?»
Barn trenger at foreldrene forstår deres opplevelser og behov, særlig når livet er i forandring. Av og til er det vanskelig for en forelder som selv er i krise å være til stede i barnets opplevelse. Av og til er det lettere for barnet å uttrykke seg til en nøytral voksen som ikke har noen part i bruddet. Det kan være godt å snakke med noen som står utenfor familien, noen som ikke er lei seg, noen som en ikke trenger å ta hensyn til. Noen som får frem barnets stemme, og så løfter stemmen tilbake der den hører hjemme – hos foreldrene.
En gutt som hadde vært på familievernkontoret, sa det på denne måten: «Klumpen i brystet minsker litt hver gang jeg får snakket om det som er trist».
Ekspert på eget barn
Vi vet at voksne som bryter ut av forhold og har barn sammen, har hatt det vanskelig lenge og ikke tar lett på avgjørelsen. Vi vet at såfremt de voksne klarer å samarbeide i og etter bruddet, går det bra med barna. Vi vet samtidig at det er en belastning å oppleve et brudd, og at barn som har opplevd brudd har større risiko for skolevansker og psykiske lidelser. Vi vet at det å involvere barn ved å forklare, åpne for spørsmål, hjelpe barnet til å sette ord på sine opplevelser er god beskyttelse mot senere vansker. Å involvere er å beskytte.
Kjære forelder, vi vet at du gjør ditt beste. Du er eksperten på deg selv og ditt barn. Du er den viktigste i ditt barns liv. Familievernet er til for normale familier med normale problemer. Vi har kunnskap om hvordan voksne og barn reagerer på brudd og kriser. Kunnskap som kan styrke deg. Vi vil gjerne bidra til at ditt barn opplever seg sett og hørt, og at ditt nye foreldresamarbeid får en god start. Velkommen til oss.
