Krise i psykiatrien

Regjeringen har lovet satsing på psykiatri, men leverer ikke. I stedet legger helseforetakene ned spesialistenheter på løpende bånd uten å erstatte dem med gode alternativer. Traumeenheten på Betania Malvik ble nylig lagt ned, og i forrige uke vedtok Helse Nord å legge ned traumeenheten ved Nordlandssykehuset. Helseforetakene rekker å gjøre mye ugagn før de blir lagt ned, men denne gangen må de stoppes. Pasientene som betaler prisen er nemlig blant de hardest rammede i norsk psykiatri.

Komplekse traumer

Den gjennomsnittlige traumepasient er 40 år gammel, og har vært i behandling i rundt 20 år, oftest med en diagnose de har hatt siden de var barn. Vi vet at opp mot 50% av pasientene som får poliklinisk psykiatrisk behandling har vært utsatt for omsorgssvikt, seksuelle eller fysiske overgrep som barn. Halvparten av pasientene i psykiatrien har altså traumelidelser i en eller annen grad. Disse pasientene ble slått, voldtatt og forlatt som barn. Uten spesialisert traumebehandling blir de stående i disse opplevelsene på ubestemt tid og sviket fortsetter i voksen alder.

Forskning utført av psykiater Ellen Kjærulf Jepsen ved Modum Bad viser at hardt rammede traumepasienter ikke får noen bedring av poliklinisk behandling. Pasientene har ofte hatt store plager i mange år før de kommer til Modum, men etter bare tre måneder på spesialistenhet har de god bedring. Når de så returnerer til sine hjemsteder, har den polikliniske oppfølgingen igjen svært liten effekt. Disse pasientene er med andre ord avhengige av det spesielle tilbudet som f.eks. traumeenhetene ved Nordlandssykehuset og Modum Bad tilbyr.

Årsaken til at poliklinisk behandling ikke fungerer, er at traumebehandling er svært spesialisert. En velmenende og ellers kompetent psykolog har ikke den nødvendige erfaring for å behandle pasienter med dissosiative lidelser og komplekst post-traumatisk stressyndrom (PTSD). I mange tilfeller identifiseres ikke engang den underliggende årsaken, og behandlingen konsentrerer seg i stedet om symptomer. Dem er det så mange av at kulden brer seg i kroppen: depresjon, angst, spiseforstyrrelser, mareritt, sosiale fobier, selvskading, problemer med å regulere følelser, kroppslige plager, dissosiative lidelser osv.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Dyrt og tidskrevende

Nordlandssykehuset vil flytte behandlingen til de distriktspsykiatriske sentrene (DPS), der pasienter verken trenger å legges inn, eller må forlate hverdagen sin. Forutsetningen er at det er uproblematisk å tilby behandling av samme kvalitet som den traumeenheten gir.

Det har vært dyrt og tidkrevende å bygge opp Traumeenheten, men Nordlandssykehuset forutsetter at å bygge opp tilsvarende kompetanse lokalt vil gå greit. Generalister skal over natten bli spesialister i det vanskeligste feltet i psykiatrien.

Det er som å la fastlegene ta over jobben til kirurgene. Det er ikke det at fastlegene ikke er dyktige, de har bare ikke kompetansen til å gjøre jobben, og de får den ikke over natten. Det er fullstendig urealistisk, og vil skade en pasientgruppe som fra før av har et dårlig tilbud. I beste fall vil disse pasientene få «vedlikeholdsbehandling», mens kurativ behandling må vente enda noen tiår.

Å bokføre helse

Regjeringen er livredde for å diktere helseforetakene. Vi ser det i hver eneste sak der penger står mot mennesker. De enkle pasientene, som kan behandles kjapt, er de beste, for budsjettene skal følges, og tall er udiskutable. Helse er noe annet, mindre definerbart, og langt vanskeligere å regnskapsføre.

I regjeringserklæringen lovte Høyre og Frp at det endelig skulle satses på psykiatrien, men politikere har liten direkte kontroll over psykiatrien etter at helseforetakene ble opprettet. Det er derfor Helse Nord den 29. april kunne vedta å legge ned traumeenheten ved Nordlandssykehuset, og legge åtte års investeringer i grus.

Helseminister Bent Høie må stole på sine direktører og styrer, for de har regnet på ting. Det har ikke de tusenvis av pasienter som trenger hjelp. De har «bare» personlig kunnskap om hva som fungerer.

Salderer pasientenes helse

Nedleggelsen er nok et eksempel på hvordan helseforetakenes ensidige vektlegging av budsjettkontroll er en menneskelig og samfunnsøkonomisk katastrofe. Å legge ned traumeenheten vil kunne redusere kortsiktige utgifter, men Helse Nord salderer sine budsjetter med pasientenes helse og høyere utgifter på sikt.

Pasientene får psykisk sett Ibux i stedet for kreftmedisin. Det døyver smerten noen timer, men de blir ikke friske. I mellomtiden forsvinner årene i livet deres, mens de venter på å komme seg ut av barndomstraumer de lever i hver eneste dag.

De gjenværende to traumeavdelingene i landet forventes å ta unna de stadig voksende køene, men det har de ingen mulighet til. Modum Bad, et av verdens beste traumesenter, har bare kapasitet til rundt 70 pasienter i året. Viken Senter i Troms tar enda færre pasienter.

Begge stedene har årelange ventelister, og sprengte budsjetter. Ansvarspulveriseringen gjør at ingen helseforetak trenger å tenke nasjonalt. «La de andre ta disse pasientene», er omkvedet. Men der Helse Sør/Øst uoppfordret har økt budsjettet til Modum Bad med 15 %, ønsker altså Helse Nord å fjerne spesialisttilbudet i nord.

Helse Nord skriver at andre behandlingssteder, som Modum Bad kan øke sitt tilbud. Dette er urealistisk. Modum har allerede ventetid på 18 måneder.

Elendig tilbud

Tilbudet til den enorme gruppen av overgrepsutsatte og traumatiserte mennesker er så dårlig at tusener av mennesker ikke engang får den riktige diagnosen. Traumeenheten ved Nordlandssykehuset er en av svært få klinikker som har kompetansen som trengs. Å bryte opp dette fagmiljøet og henvise pasientene til DPSene er en sikker vei til et enda dårligere tilbud.

I denne situasjonen må Helseminister Bent Høie gå inn og overstyre Helse Nord, hvis regjeringens løfter om satsing på psykiatri skal ha noen som helst troverdighet. I motsatt fall vinner byråkrati og budsjetter nok en gang på bekostning av pasienter som hele livet har slitt med lidelser vi andre knapt kan forstå.