I dag er det tre år siden regjeringen, AUF og det norske samfunnet ble angrepet av en terrorist som var overbevist om at han opptrådte som en hellig kriger i kamp mot en konspirasjon av «kulturmarxister», feminister og muslimer.
Etter angrepet kom nettdebatten raskt i fokus, fordi terroristen var en aktiv deltaker i diverse nettfora. Men selv om enkelte gikk langt i å påstå at kvaliteter ved nettdebatten i norske nettmedier var en medvirkende årsak til terrorangrepet, er det åpenbart at en slik årsaksforklaring er svært problematisk. Den har i liten grad blitt gjentatt i årene som har gått senere. Ansvaret for terrorangrepet ligger hos terroristen alene.
Skjerpet kontrollen
Samtidig har det økte fokuset på nettdebatten ført til en rekke endringer. I forskningsprosjektet «Nettdebatten etter 22. juli» har forskerne Karoline A. Ihlebæk, Henry N. Mainsah og meg selv sett at tre av de største avisene i Norge – Aftenposten, VG og Dagbladet – alle skjerpet kontrollen med sin nettdebatt det første året etter terrorangrepet.
Siden har det blitt gjort ytterligere innskjerpinger både i disse avisene og andre steder, slik at det i dag blant annet er blitt vanlig å kreve at nettdebattantene identifiserer seg med sitt virkelige navn, i stedet for et pseudonym.
På den annen side har en del undersøkelser også vist at selv om nettdebatten har et åpenbart omdømmeproblem, så er den antageligvis langt bedre enn sitt rykte: Den faktiske mengden av hets, personangrep og rasistisk motivert trakassering synes å være ganske liten.
LES OGSÅ: – Snillere nettdebatt etter 22. juli
Konspirasjonsteorier
Der er imidlertid gjort mindre forskning på forekomsten av konspirasjonsteorier i nettdebatten. Det er liten tvil om at konspirasjonsteorier har spilt en rolle ved mange ulike terrorangrep, fra Unabomberen og angrepet i Oklahoma til 11. september. Og de som forsker på konspirasjonsteorier sier gjerne at slike teorier blir stadig mer populære, og internettet får en stor del av skylden.
Da er det naturlig å spørre: Er der noe ved nettdebatten som gjør at den bidrar til å spre konspirasjonsteorier og tilsvarende tankegang?
Det finnes noen grunner til å tro at det kan være tilfelle. Det første poenget har med måten nettmediene håndterer nettdebatten å gjøre, det andre har med selve designet av nettdebatt-systemene.
LES OGSÅ: Derfor er de skeptisk til åpen nettdebatt
Transparens
I en spørreundersøkelse utført av vårt forskningsprosjekt svarte et stort flertall av deltakere i nettdebatten i de store norske nettmediene at de var misfornøyde med kvaliteten på debatten.
Og svært mange pekte på ett konkret problem: Måten nettavisene modererer nettdebatten er for lite transparent.
De fleste av de som deltar i nettdebatten er, til forskjell fra flesteparten av de som skriver kronikker og debattinnlegg i avisene, amatører som ikke har noen øvelse eller spesialutdannelse i å delta i offentlig debatt. Det er derfor ikke særlig overraskende om mange av dem ender opp med å formulere seg uvørent og sleivete, eller rett og slett tråkker over etiske grenser.
Derfor har nettavisene egne moderatorer som har til oppgave å fjerne eller redigere de innleggene som ikke kan stå på trykk fordi de bryter norsk lov, pressens etiske regelverk eller avisens egne retningslinjer.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Moderasjon tyr til spekulasjoner
Problemet oppstår i kommunikasjonen mellom disse moderatorene og deltakerene i nettdebatten: Svært mange (84 prosent) av dem som har opplevd å få et innlegg fjernet eller redigert, sier at de ikke kunne forstå hvorfor dette ble gjort.
Det sier seg selv at det ikke er et godt utgangspunkt for en konstruktiv debatt, dersom man opplever at en allmektig «ordfører» kommer inn og «sensurerer» ens egne ytringer på en vilkårlig og uforståelig måte. Da spiller det antageligvis mindre rolle at moderatorenes virksomhet i virkeligheten neppe er så vilkårlig.
Men det er deltakerenes opplevelse som er viktig her: Hvis de ikke kan forstå hvorfor moderatorene griper inn når de gjør det, så kan det være nærliggende å spekulere. Kan det være at moderatorene er styrt av en politisk ideologi, og at de forsøker å fjerne alle innlegg som taler mot denne ideologien? Det urimelige i en slik tankegang burde være åpenbart for de fleste. Men i mangel på andre forklaringer, er det kanskje ikke så merkelig om deltakere som blir moderert tyr til mistenksomhet og spekulasjoner.
Resultatet er lett å se: Kommentarfeltene i de fleste norske nettmedier er fulle av deltakere som er overbeviste om at redaksjonene og moderatorene forsøker å sensurere dem og kneble deres synspunkter. Det synes å herske en kultur av mistenksomhet i nettdebatten, med innslag av konspirasjonsteorier.
LES OGSÅ: – Hatsk nettdebatt førte til 22. juli
Ligger godt til rette for konspiasjonsteoretikere
Og dette er det andre problemet for nettdebatten: Den synes å legge ekstra godt til rette for konspirasjonsteoretikere, som er kjent for sin utrettelige virksomhet og detaljmani. Å argumentere rasjonelt med en konspirasjonsteoretiker kan være en utmattende øvelse: For hver skjulte sammensvergelse eller fantasifulle argument du kan tilbakevise, står hun klar med talløse nye.
Nettdebatten mangler gode mekanismer for å motvirke at iherdige debattanter tar over debatten simpelthen ved hjelp av stor iver og stort volum av kommentarer. I de fleste norske nettmedier – inkludert Aftenposten, Dagbladet og NRK Ytring – er standardinnstillingene for kommentarfeltet satt opp slik at kommentarene enten kommer i kronologisk rekkefølge (fra den eldste til den nyeste), eller motsatt (nyeste kommentar øverst).
I begge tilfelle vil de mest iherdige debattantene ha en åpenbar fordel: Alt de trenger å gjøre for å dominere debatten er å produsere mange kommentarer, helt uavhengig av om innholdet er saklig og godt tenkt eller ikke.
Dersom norske nettmedier ønsker å hindre at nettdebatten blir en arena for økt spredning av konspirasjonsteorier, er det behov for flere tiltak som både gjør modereringen av nettdebatten mer transparent, og som inkluderer en måte å fremheve de innleggene som er gode på bekostning av de som ikke gjør noe godt bidrag til debatten.
Slike inngrep vil også kunne bidra til å øke den generelle kvaliteten på nettdebatten, og vil derfor være i både samfunnets og medienes egen interesse.
