Klimatoppmøtet i Paris er i gang. Hit har Aftenposten sendt den unge tegneserieskaperen Jenny Jordahl for å illustrere begivenheten – og for å fenge de unge leserne. Det burde ikke være noen utfordring. 2015 var året der Miljøpartiet De Grønne fikk sitt politiske gjennombrudd, takket være unge velgere.
Sagt med musikkbransjens språk, har miljøsaken blitt trendy. Igjen, kan man vel si.
Sex, dop og moder jord
Økologisk bevissthet og hyllester til moder jord har vært en del av populærmusikkhistorien siden dag en. Det er som en positiv underkategori til sex, dop og rock’n’roll.
Det handler om poprockens ideal om autentisitet – jo nærmere man er natur, desto bedre. Det er derfor man bruker begreper som rått, ekte og organisk om bra musikk. Fienden er et forbrukersamfunn uten dypere mening. Men koblingen mellom miljøsaken og populærmusikk har gått i bølger, akkurat som mote.
Miljøbølgene
Den første bølgen var hippietiden. For ungdomsopprøret på seksti- og syttitallet, var miljøvern like sentralt som protestene mot Vietnamkrigen eller kvinnekampen. Dette er ”Barn av regnbuen”-generasjonen.
Den andre bølgen kom 20 år senere, på slutten av 80-tallet. Dette var Live Aid-tiåret, da popartister ville redde verden. Internasjonalt gikk artister sammen på en støtteplate for Greenpeace kalt «Rainbow Warriors».
Her hjemme gjorde artister det samme, med samleplaten «Norske Utslipp», der inntektene gikk til Bellona. Her var alle de såkalt «fire store” med: Raga Rockers, DumDum Boys, Jokke og Valentinerne og deLillos.
Atter 20 år senere, på slutten av 2000-tallet, begynte klimabevisstheten å vokse igjen hos norske artister. Musikeren Maja Ratkje tok initiativ til aksjonen Stopp oljesponsingen av norsk kulturliv og fikk underskrift av bl.a. Susanne Sundfør.
Og på et valgkamparrangement for Miljøpartiet de Grønne, gjenforentes de fire store under felles miljøsak.
Ikke piller mot møkkete vann
Det man ikke ser så mye nå lenger, er at artister synger konkret om forurensning, natur og klimaendringer. Kanskje ikke så rart, dette er jo komplekse forhold, som naturvitere kan uttale seg best om.
Men i popsanger kan vi få enkle begreper og bilder, som fester seg i vår bevissthet og blir en del av historien: «Det finnes ikke piller mot møkkete vann» og «Det er et hull i himmelen» sa DumDum Boys for lenge siden. «The future’s so bright, I gotta wear shades» sa noen andre.
Låten jeg har valgt å løfte frem er fra bandet World Party og deres mini-hit «Ship Of Fools» fra 1987. Dette var bandet til låtskriveren Karl Wallinger. Han fikk mest suksess som mannen bak Robbie Williams’ kjempehit «She’s the One».
I «Ship of Fools» beskrives verden som en skute på vei i feil retning. Det er enkeltindividets ansvar å protestere mot utviklingen.«Redd meg fra i morgen» synges det i denne låten, som også var å finne på Greenpeace-samleplaten «Rainbow Warriors». Musikkfans er glad i lister. Og skulle man laget liste over de beste låtene i musikkhistorien med en miljø-tematikk, så ville denne låten vært på topp tre – i hvert fall på min liste!
Her kan du høre Knut Schreiner fortelle om miljøvern i populærmusikken:
Hver uke kobler Knut Schreiner musikk med politikk og aktualiteter i«Ytring» på P2. Schreiner er musiker (kjent fra band som Kåre and the Cavemen, Euroboys, Turboneger) og kultursosiolog.
