Tenk om verden var slik den framstår i aviser og på fjernsyn, med nød og ulykker, krig og drap. Dette er bildet medier dyrker og presenterer. Nå blåser det en annen vind gjennom redaksjonslokalene. Der finnes andre nyheter, og ulike måter å forstå nyheter på. Den såkalte konstruktive journalistikken erobrer Europa.
Undergangsstemning
Nyhetsbildet i dag preges ikke av det gode liv. Afrika tegnes i destruksjonens mørke farger. Vårt eget helsevesen er i krise, politikken i dyp konflikt. Drap og trafikkulykker tar aldri ferie fra førstesidene. Kanskje er det derfor ungdommen svikter nyhetene og heller finner fram til realityserier og musikkprogrammer.
En fem år gammel studie fra Analyze Denmark viser at tre av fire seere er lei av politisk krangel, halvparten mener nyhetene bare er opptatt av konflikt. 83 prosent etterspør historier som gjør verden bedre. Fem prosent ville ha mer konflikt på TV.
Har journalistikken sviktet? Er journalistene like store kynikere som dem de intervjuer?
Konflikter i nytt lys
Nyhetsdirektøren i Danmarks Radio, Ulrik Haagerup, har tatt et oppgjør med journalistikkens tilkortkommenhet så vel som journalisters selvbilde, og skapt en ny skole for det han kaller De Konstruktive Nyheter. Alternativet er ikke små gla'saker om pandaer som føder i europeiske zoologiske hager og flyktninger som gjenforenes. Den konstruktive journalistikken erstatter verken gravejournalistikken eller konfliktene. Men den spør: Hvor er løsningene?
Haagerups ideer har fenget. BBC har søkt hans råd, han har veiledet fransk fjernsyn. I Nederland er konstruktiv journalistikk blitt eget universitetsfag. Både finske Yle og svenske SVT har konstruktive nyheter som journalistisk mål og metode. Det har også tyske Die Zeit og amerikanske Huffington Post. Den europeiske kringkastingsunionen EBU arbeider aktivt for å tilføre konstruktive nyheter i sitt daglige tilbud til TV-stasjoner i Europa. Det er tema for internasjonale presseseminarer. I sin bok «Constructive news» viser Hagerup en rekke eksempler på at konstruktive nyheter gir opplagsoppgang og økte seertall.
Dagsrevyen fra helvete
Behovet for konstruktive nyheter er særlig stort innenfor utenriksjournalistikken. Det som tilflyter Dagsrevyen av billedstoff fra internasjonale kilder gir oss daglig muligheten til å lage «Dagsrevyen fra helvete». Tilbudet av destruksjon er rikelig, for de lysende eksplosjoner fra Bagdad og dramaturgiske henrettelser fra IS er mer spektakulære enn et forhandlingsbord.
Men det finnes muligheter. I januar henrettet Saudi-Arabia 47 mennesker, dømt for terrorisme. Den internasjonale dekningen dreide seg fort om faren for krig med Iran, der protestene var mange og harde. Færre interesserte seg for at USA og en rekke vestlige land for første gang tok opp menneskerettigheter med Saudi-Arabia. Og at Iran for første gang ble lukket inn i den vestlige verdens sfære.
På syttitallet våknet den kritiske journalistikken og avslørte hvordan den vestlige verden utnytter de fattige land. I dag vet vi at syttiårene kanskje var en av utviklingslandenes beste tiår.
FØLG DEBATTEN: og .
Observatør eller aktør?
Journalister definerer sin plass i samfunnet som tilskuere og observatører. Ingen er «nøytral», så den hederen er lagt til side. Men man er gjerne «balansert». Men det er vanskeligere enn som så. Journalister er aktører. Spør en hvilken som helst politiker. Media bestemmer deres arbeidsdag og prioritering.
Hva er medias agenda? Jeg har vært programleder for Dagsnytt Atten og på nært hold sett at jeg er aktør, ikke observatør. Hva betyr det for ansvaret? Og selvforståelsen?
Journalisters rolle har vært å toppe og trigge konflikter. Medier lykkes når det smeller i studio, og krigsretorikken tegner forsidene: går til angrep, skyter ned, ligger tilbake på slagmark. Kanskje journalistikken kan brukes til å finne løsninger, framfor å dyrke konfliktene? Danmarks Radio har noen erfaringer.
En konflikt mellom sykepleiere og sykehusene om arbeidsforholdene kunne dekkes med konfliktfylte intervjuer med partene, men DR gjorde noe annet. De fant et lite sykehus som ikke hadde de problemer partene beskrev. De hadde engasjert, på timebasis, to innvandrerkvinner, som hjalp til med å fylle opp på lageret, assistere sykepleierne, fylle vann i glassene og gå pasientene til hånde. Alle var fornøyd. Det var ingen stor nyhet, men et interessant innspill i en konflikt, og det skapte forlegenhet. Journalisten satt med nye spørsmål til partene om deres evne til å finne fleksible løsninger. De kritiske spørsmål ble plutselig annerledes.
Et eksempel
Ulrik Haagerup gjorde sitt svennestykke i konstruktiv journalistikk allerede på åttitallet. Han arbeidet i Jyllands-Posten og Danmark var i krise. Hvem kunne finne løsningene? Var det et generasjonsspørsmål?
Han lukket lederne for partienes ungdomsavdelinger inne på et konferansesenter i 24 timer for å finne en løsning. Gammel krangel var ikke stoff. Journalisten var ikke lenger en boksedommer, men tilrettelegger og fødselshjelper. I fem timer sto de helt fast. Det var særlig pensjonsordningene de ikke firte på. Men så falt mørket på, det ble natt. De måtte lytte og finne kompromisser. Og dem fant de i morgentimene.
Jyllands-Postens strålende forside ble starten på en utvikling der journalisten gjør mer enn å stille kritiske spørsmål. Og den konstruktive journalistikken ble et redskap til å finne nye løsninger på de vanskelige sakene, ikke bare de positive.
De gode nyhetene har sitt eget marked. På nettstedet worldsbestnews.dk finner jeg nyheten om at polio snart er avskaffet, kvinnelig omskjæring på vei ned, matvareprisene redusert i fattige land. Og havskilpaddene er på vei tilbake til havet.
Maktens talerør?
Kritikerne har stått i kø: Å jakte på de gode nyheter vil føre journalister rett i hendene på PR-agenter og spinndoktorer. Det er ikke harmoni, men konflikt, som driver samfunnsutviklingen. Konstruktiv journalistikk kan misbrukes av the establishment.
Men det er ikke nytt. Daglig prøver samfunnsaktører å forføre media. Å lage konstruktiv journalistikk om flyktningers muligheter og visjoner i Norge kan tjene dem som ønsker nye landsmenn velkommen. Akkurat som den kritiske journalistikken om ankerbarn, radikalisering, menneskesmuglere og falske flyktninger skaper frykt. Og dermed passer som hånd i hanske med debattens annen side.
Verden er bedre enn du tror
Vi har gode nyheter. Urix på sitt beste søker løsninger mer enn elendighet. NRKs distriktskontorer har lenge jaktet på godt nytt, etter inspirasjon fra Danmarks Radio. Sendingene preges av det.
De konstruktive grepene skal brukes på de verste hendelsene, de uforsonlige konfliktene. Det er et redskap for møkkagraverne, for de løsningsorienterte og for de kreative nyskaperne. Og det kan gi oss et mer dekkende verdensbilde enn det vi har sett til nå. For det hadde vært trist om verden og framtida var så mørk som journalister vil ha den til.
