Som ordfører i landets minste kommune, er jeg sterkt imot Frps forslag til tvangssammenslåing av kommuner. For Utsira og mange andre små kommuner, kan dette være forskjellen på å være eller ikke være. At vi har hatt livets rett til nå, er et resultat av en villet politikk om at hele landet skal tas i bruk.
For Utsira er det ikke geografisk naturlig å bli slått sammen med en annen kommune. Vi er ei øy ute i havet, med 18 kilometer og 70 minutter inn til nabokommunen Haugesund. Haugesund er en by med vel 30.000 innbyggere. Det første som slår meg er: Hva er sjansen for at en av våre 208 innbyggere får en plass i folkestyret i Haugesund. Og hvordan skal en byborger klare å sette seg inn i kulturen – og den virkeligheten vi langt ute i havet lever i. For det blir to forskjellige verdener. Det kan sammenlignes med at finnmarkingene skulle ta beslutninger for Oslo kommune.
SE KART: Slik blir Norge med 105 kommuner
LES OGSÅ: Tvangssammenslåing bør bli et hovedtema i valgkampinnspurten
Nærhet
Vi kan spare penger på fjerne administrasjonen og ordførerlønn, men det betyr også at spesialkompetansen forsvinner. Nærheten til brukerne gjør at vi kan ta beslutninger som er bedre tilpasset de det faktisk berører, og lokaldemokratiet fungerer.
Småkommuner står generelt overfor helt andre typer problemstillinger enn bykommuner. En sammenslåing betyr en svekking av demokratiet. Vi mister vårt talerør og innflytelse på vårt eget lokalsamfunn. Skulle det gå så langt som at skole, barnehage og sykehjem legges ned, vil det være det samme som å avfolke øya. Det er ingen som vil bo på et sted hvor man blir nødt til å sende førsteklassinger på skole over et havstykke som er et av de røffeste med passasjertrafikk i Norge.
Hadde lokalbefolkningen ment og virkelig trodd at en sammenslåing ville bedret tjenestetilbudet i kommunen, så hadde vi sjøl kjempet for det. «Nærhet mellom innbyggere og tjenesteyter er en forutsetning for å gi gode velferdstjenester», sier dagens regjering, og det er jeg helt enig i. Det at Utsira er en egen kommune har gitt lokalsamfunnet en unik dynamikk – sjøl om vi er små.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Vil ramme flertallet av kommunene
Professor i statsvitenskap Harald Baldersheim har i en kronikk i Aftenposten påpekt at det ikke er store rasjonaliseringsgevinsten å hente for nasjonen ved å kvitte seg med de 100–150 minste kommunene. Disse står nemlig for bare 5–8 prosent de kommunale utgiftene. En effektiviseringsgevinst på 10 prosent i disse kommunene, vil knapt merkes i den store samfunnshusholdningen.
Når Frps Anders Anundsen denne uka uttaler til Dagsavisen at «5000 (innbyggere) er for lite, da bør en finne sammen med noen andre», innebærer det at partiet går inn for en tvangssammenslåing som vil ramme 238 av landets totalt 428 kommuner.
I tankesmia Civitas rapport om kommunesammenslåing fra 2012 var hovedargumentet at Kommune-Norge kan spare en drøy prosent av sine utgifter på å halvere antall kommuner, blant annet ved å kutte i administrasjonen. Men om det er i administrasjonene det skal kuttes, er det mer å hente i å slå sammen to storkommuner enn mange små.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Små leverer gode velferdstjenester
Man kan ikke sette likhetstegn mellom sammenslåing og bedring av velferdstjenestene. Undersøkelser viser at de som bor i kommuner med mindre enn 5000 innbyggere er de som er mest fornøyd med de kommunale tjenestene. Så hva er det da Frp ønsker å oppnå? Små kommuner leverer gode tjenester, og er det ikke det Velferds-Norge bør legge vekt på?
En sak som stadig dukker opp som et argument for kommunesammenslåing er at en har et bedre fagmiljø og mer kvalifisert personell i storkommuner. Men faktum er at det ikke ser bedre de største kommunene, det knives overalt om førskolelærere og sykepleiere. Og det er ikke slik at folk med utdanning bare vil etablere seg og jobbe i store kommuner. Det finnes ingen spesiell sammenheng mellom størrelse og utdanningsnivå.
FØLG VALGKAMPEN: NRK Valg på Facebook
Frykter regjeringsskifte
Jeg mener ikke at vi skal tviholde på våre 428 kommuner for en hver pris, men at kommunesammenslåing skal være frivillig og gevinsten skal være mer enn bare økonomiske besparelser for storsamfunnet.
Hvor i velferdslandet Norge en velger å bosette seg er ikke bare en økonomisk avveining, det er også et verdivalg.
Jeg frykter et regjeringsskifte. Jeg tror ikke sammenslåing av kommuner vil gi mer velferd og lokaldemokrati. Samarbeid mellom kommuner på enkelte områder er en bedre løsning. Dagens regjering ønsker å ta hele landet i bruk. At innbyggerne skal ha reell mulighet til å bosette seg der de ønsker.
Det håper jeg fremdeles er mulig etter 9. september.
