Les Gunnar Nødings svar på denne kronikken.
Forrige uke tok konsernsjef Geir Isaksen i NSB til orde for at jernbanetilbudet må forbedres vesentlig og foreslår to fremtidige aksjeselskap med klare roller og ansvarslinjer.
«Nye Jernbaneverket» skal ha ansvar for den totale togleveransen og legges under Samferdselsdepartementet. Det skal drifte og bygge ut infrastruktur, eiendom, utvikling av knutepunkter, ha ansvaret for togmateriell og kjøp av persontogtjenester.
Det andre, «nye NSB» skal være et kommersielt selskap som legges under Nærings- og handelsdepartementet (som Flytoget AS). Stikkord her er forretningsmessige mål på lønnsom avkastning, og virksomhet innen godstog, persontog, buss og vedlikehold av materiell.
Mange har de siste dagene stilt seg spørsmålet: Hvorfor vil NSB-sjefen
oppheve monopolet? Og er ikke jernbanen allerede todelt, som Isaksen foreslår?
LES OGSÅ: «Krever svensk-norsk togsamarbeid»
Tid for endring
Den rød-grønne regjeringen så rødt når det ble snakk om konkurranseutsetting av togdriften. De fleste stopper for rødt lys, og slik stoppet også Stoltenberg-regjeringen stort sett utviklingen av jernbanen i åtte år. Bevilgningene har riktignok økt en del i perioden, men det har også prisstigningen og løsningsforslagene.
Forpliktende sluttdatoer med tilhørende finansiering for for eksempel dobbeltsporene på Østlandet ble trenert gjennom byråkratenes uforpliktende Nasjonal transportplan (NTP). Lyntog-utredninger ble også brukt som treneringsmiddel, her stoppet det heldigvis også på rødt.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Ikke riktig perspektiv
Regionutviklingsperspektivet har så godt som vært fraværende de siste år. Utbygging har vært preget av sløsing med skattebetalernes penger gjennom utbygging av korte parseller til 50 prosent for høye kostnader, og den avgåtte regjeringen har vært uten evne til å prioritere én strekning fremfor en annen. Et jernbaneprosjekt kunne være så lite som 700 meter dobbeltspor på Vestfoldbanen, og det ble behørig feiret med ikke mindre enn tre statsråder fra den forrige regjeringen på Oslo S i en travel førjulstid.
Jeg håper den nye regjeringen vil sette en helt annen standard på hva et jernbaneprosjekt egentlig er; at man tar ansvar for en hel strekning, for eksempel Oslo – Gøteborg med dobbeltspor, og ekstra krysningsspor for godstog.
For det er å håpe at den regjeringen, med Frps samferdselsminister Ketil Solvik Olsen i spissen, får toget tilbake på sporet. Dét er både mulig og nødvendig!
Rask utbygging og helhetstenkning
Nye doble spor med minimum Gardermobanestandard fra Oslo til Halden/Gøteborg, Oslo til Skien og Oslo til Lillehammer, lange krysningsbelter for godstog i tillegg, moderne kollektive knutepunkter (som Lillestrøm), bolig- og næringsetablering i korridorene og rundt knutepunktene, vil øke regionenes attraksjonskraft vesentlig. Når staten blir forutsigbar, tør næringslivet å investere, og folk tør å flytte lengre fra byene. Det krever det effektive, komfortable og miljøvennlige reisealternativet som toget gir. Regionene vil kunne ta en viktig rolle i å avlaste hovedstaden. Slik offensiv utvikling krever svært aktiv medvirkning fra Staten.
Men helhetstenkning, langsiktighet, forutsigbarhet og medvirkning har dessverre manglet. Det er dette NSB-sjefen etterlyser. Og da trengs det vesentlige endringer i kompetanse og rammebetingelser for dagens Jernbaneverket.
Gjennom en slik satsing, vil jernbanen kunne spille en helt avgjørende rolle for folks bosetting og næringslivets prioriteringer, og jernbanen vil få en stor markedsandel i korridorene. Slik regionsutvikling ønskes også rundt de andre store byene, som Stavanger, Bergen og Trondheim.
I tillegg må fjernstrekningene utvikles med lange krysningsbelter for å få mer gods over på bane og for å få ned reisetiden for persontrafikk til å bli best underveis.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Hvem skal så kjøre togene?
Den dagen vi har doble nye spor for 200 kilometer i timen, høy frekvens og komfortabelt materiell, blir det ikke så mye å klage over for passasjerene. Hvem som da kjører togene bryr de ikke seg om.
For det er en helt naturlig holdning fra NSB-sjefen at en del jernbanestrekninger bør konkurranse-utsettes. Det vil styrke de ansattes yrkesstolthet å vinne i konkurransen, og Staten vil vite at det beste alternativet brukes.
Slik har bussbransjen levd i mange år. Tapes en konkurranse, må en forbedre seg til neste mulighet. Passasjerene fortjener det beste tilbud. På noen strekninger går det også bra å ha flere operatører på sporet.
Fra ord til handling
Nå håper jeg at vi ikke går inn i en ny utredningstid for jernbanen. Det er tid for å handle og da må man arbeide parallelt med utbygging og organisering.
Kapasitet gjennom Oslo og dobbeltsporene på Østlandet og strekningen til Gøteborg, må organiseres opp, gjerne som egne utbyggingsselskap, og bli tilført kompetanse og penger til å bygges ut sammenhengende til lavest mulig pris, og med maksimal samfunnsnytte.
Fokus på NTP må tones ned, og de jernbanespørsmål som er viktig må tas opp i Regjering og storting og besluttes fortløpende. Slik har de gjort i Sverige og Danmark, og der er jernbanen bevisst brukt i regionsutviklingen.
NSB sjefen har skissert hvordan Staten bør ta større ansvar for regionsutvikling med jernbanen som fundament. Dette støtter jeg fullt ut. Helhetstenkning er nødvendig for at jernbanen skal få sin naturlige plass i samfunnet. Organiseringen skal støtte opp under de mål man vil nå.
