22. januar er det valg i Israel. Alt tyder på at Benjamin Netanyahu fortsetter som statsminister, men denne gangen må han støtte seg på en enda mer høyreorientert koalisjon enn sist. Nå diskuterer flere av de sannsynlige regjeringspartiene hel eller delvis annektering av den okkuperte Vestbredden. Den palestinske staten synes fjernere enn noensinne.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Fire ganger så mye er ikke nok
Tidligere denne uka møtte representanter for statsministerens parti, Likud, representanter for to andre høyrepartier for å snakke om framtida for Vestbredden. Jødiske bosettinger og veinettet reservert for jøder opptar nå om lag 40 prosent av territoriet. De israelske nybyggerne har lagt beslag på mesteparten av vannreservene, og forbruker i snitt daglig fire ganger så mye vann som palestinerne. Nå mener mange israelske politikere at dette ikke er nok.
På et møtet dominert av jødiske nybyggere sa parlamentsmedlem Yariv Levin fra statsministerens parti Likud at jødenes historiske rett til regionen bør sementeres ved at Israels lover gjøres gjeldende i Judea og Samaria, som er den historiske betegnelsen på Vestbredden.
Statsminister Netanyahus informasjonsminister, Yuli Edelstein, mente den neste regjeringen må begynne å snakke om annektering av deler av Vestbredden, ettersom det ikke finnes noen partner å skape fred med på palestinsk side.
«Vi må skape en atmosfære i det internasjonale samfunn som gjør det mulig å gjennomføre denne annekteringen bit for bit», sa Edelstein.
Mener tostatsløsning er tøv
En annen kandidat for regjeringssamarbeidet etter valget, partiet Jødisk hjem, mener at Israel bør annektere de seksti prosentene av Vestbredden hvor Israel i dag har ansvaret for sikkerheten.
Det tredje partiet, Styrke til Israel, mener alt snakk om tostatsløsning er tøv. Deres folkevalgte vil fremme forslag om å annektere hele Vestbredden og Jordan-dalen.
Lederen for det israelske Arbeiderpartiet har gjort det klart at det ikke er aktuelt å delta i et regjeringssamarbeid med Likud, slik det skjedde etter siste valg.
Den nye regjeringen blir altså mer høyreorientert, med enda sterkere innslag av folk som ikke ønsker å kompromisse seg til en avtale med palestinerne.
Kjemper i motbakke
Israel fortsetter også å okkupere Øst-Jerusalem, i strid med tallrike FN-vedtak. Antall byggetilsagn for israelere eksploderte i 2012. Bygging av 2386 boliger ble lagt ut på anbud, mens 6932 ble godkjent for framtidig bygging.
Tallene stammer fra den israelske organisasjonen Ir Amim, som har som mål å stoppe all utvikling som bidrar til å hindre en endelig fredsløsning med palestinerne. De jobber i motbakke.
– Hvis ikke vi ser framgang etter valget, vil jeg gi statsminister Netanyahu beskjed om at han kan overta kontornøklene til De palestinske selvstyremyndighetene, sa palestinernes president, Mahmoud Abbas i et intervju i forrige uke.
Lignende trusler er framsatt tidligere, uten andre konsekvenser enn tap av egen autoritet.
FN-vedtaket i november om å gi palestinernes status som observatørstat har heller ikke hjulpet dem på bakken, tvert imot. Flere jødiske bosettinger, tilbakeholdelse av skattepenger Israel har inndrevet på vegne av palestinerne, stadige israelske raid i palestinske områder uten at selvstyremyndighetene er informert og arrestasjoner av palestinsk politi og sikkerhetsfolk – det er Israels kontante svar.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Påstår at Obama vil få sjokk
Hamas har ikke gjort det enklere for president Abbas. Under sin jomfrutur til Gaza i desember sa Hamas-leder Khaled Meshal at «Palestina er vårt» og at Israel ikke har noen rett til å være i Jerusalem. Utsagnene brukes nå for det de er verdt i den israelske valgkampen, de tas som bevis på at Hamas aldri vil slutte å angripe Israel og derfor aldri kan delta ved et forhandlingsbord.
«Snakk med Hamas, det kan ikke skade, om de er villige til å lytte», uttalte president Shimon Peres nylig. Men det er verken han eller den palestinske presidenten som bestemmer.
Med en ny regjering støttet av høyreorienterte småpartier får statsminister Netanyahu enda mindre handlingsrom. Da er vi tilbake ved det gamle hakket i plata, redningsmannen i Washingtons store, hvite hus.
«La ekstremistene få sete i regjeringen, så vil Obama få sjokk og Europa bli vekket fra Tornerose-søvnen», skriver den israelske kommentatoren Gideon Levy.
Men Obama har til nå ikke vært en president som lar utenrikspolitiske oppgaver overskygge innenrikspolitiske hensyn. Det vil overraske om han tar kostnadene ved å presse Israel til forhandlinger som kan gi resultater.
Det skal mye maktbruk til for å overbevise en så motvillig venn.
