I dag er heldigvis alle skjønt enige om at mobbing er et onde, og ønsker å vie ressurser og tid til å bekjempe dette problemet. Elever sitter på spesialsamlinger, så vel som i vanlige skoletimer, og bedyrer høyt og hellig hvor ille mobbing er, og hva de skal gjøre for å passe på at mobbing blir umulig. Dette er uten tvil flott, og en ser tydelig at slik oppmerksomhet hjelper. Omtrent 80 prosent av elevene mener til og med det de sier. Problemet er de 20 prosentene som lyver.
Leger, prester og advokater avlegger løfter når de trer inn i arbeidet sitt. Dette er fordi de jobber med mennesker og ømtålige saker, og de er særs avgjørende for enkeltmennesket, og for at samfunnet skal fungere. Gjelder ikke denne beskrivelsen for lærere også? Innfør en lærer-ed! De tar hånd om nasjonens barn, og barna er framtiden. Lærere må være modige og tørre å gripe inn. Elever som mobber må møte konsekvenser.
Påfører skade
Hvis man har spist en sjokolade, så har en spist en sjokolade. Du kan nekte så mange ganger du vil, men sannheten er og blir at sjokoladen er spist. Hvis du først har spist en sjokolade, er det sannsynlig at du får lyst til å spise en sjokolade til. Sånn er livet, men sjokoladespising er virkelig ikke en alvorlig last å ha. Det er verre med mobbing.
Hvis noen har behandlet et annet menneske dårlig gjentatte ganger, er det sannsynlig at de vil gjøre igjen. Uansett hvor mye de angrer, så har de allikevel påført noen skade. Arket er krøllet, og vil aldri bli som nytt igjen. Selv om man bruker lang til på forsøke å glatte ut krøllene, vil ikke arket bli helt slett igjen.
Jeg håper, og tror, at personer som mobber – både skoleungdom og voksne – ikke er bevisst på at de er åpenbare hyklere når de erkjenner sin avsky overfor mobbing. De har forhåpentligvis ikke forstått hva de egentlig gjør. Hvis de vet det, har de forhåpentligvis planer om å endre seg og gjøre opp for tidligere feil. Forhåpentligvis.
Mobbeofferet blir problemet
Debatten om mobbing og motvirkende tiltak har blusset opp igjen i mediene. En løsning, som kan virke enkel ved første øyekast, er at mobbeofferet bytter skole eller arbeidsplass. For det blir så mye styr hvis mobberen skal tvinges vekk – papirarbeid, sinte foreldre og en mobber som blir offer for samfunnets «hersing». For mobberen er jo også en person, med rettigheter som skal tas hensyn til. En slik løsning vil sannsynligvis ikke fikse alt – hva med alle som sto og så på at noen ble mobbet? Man kan ikke flytte en hel klasse. Nei, det enkleste er nok å flytte mobbeofferet. Og hvorfor ikke? Mobbeofferet kan starte på nytt, med blanke ark. Alle er fornøyd. Eller?
Problemet med denne løsningen er det som underkommuniseres – man lokaliserer og fjerner problemet. Hvis mobbeofferet blir tvunget til å flytte, enten fordi skolen forholder seg passiv, eller foreldrene og skolen blir enige om at dette er den beste løsningen, så oppfatter mobbeofferet seg selv som problemet. Det er ikke greit! Mobbeofferet er ALDRI den som har skyld i mobbingen. Hvis noen skal flyttes så er det mobberen, uansett hvor problematisk det er. Det er vel så viktig at mobbesaker håndteres umiddelbart, aller helst før det går så langt at mobbeofferet opplever livet som ødelagt.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Twitter og Facebook
Konfronterer elever som mobber
Når en lærer oppfatter at en elev mobber, samtidig som man snakker om hvor galt mobbing er, hvorfor konfronteres ikke den eleven med dette? Læreren kan ta eleven ut på gangen og informere om konsekvensene av mobbing, og forklare hvilke tiltak som vil bli iverksatt hvis mobbingen ikke stopper med en gang.
Tittelen «mobber» er stigmatiserende, og bør ikke brukes da den nesten unnskylder dårlig oppførsel for mange. Hvis du slo da du gikk i barnehagen fikk du kjeft, og du måtte kanskje ta en timeout unna de andre barna. Tenåringer er heller ikke voksne mennesker, og trenger fremdeles korreksjon for dårlig oppførsel.
Lærer-ed er et godt grep
Forebyggende tiltak er selvfølgelig viktig, men kan føre til at mobbingen bare blir mer subtil og vanskeligere å slå ned på. Det er lettere å forhindre mobbing ved å ta tak i problemet med en gang det oppstår, i stedet for å tro at mobbing kan forhindres fra å eksistere. Derfor er det nødvendig med aktive lærere og voksne til stede på skoler, og andre arenaer hvor mobbing oppstår.
Lærere er allerede forpliktet til å gjøre sitt beste for at alle elever skal få et godt læringsmiljø, hvorfor ikke gjøre forpliktelsen til et personlig spørsmål om moral og ansvar? Lærere burde være engasjert i eget yrke, på samme måte som leger er moralsk forpliktet til å hjelpe de som er syke. Slik jeg ser det er ikke dette for mye forlangt, og en lærer-ed vil være et godt grep for å skape integritet og ære knyttet til det å ta hånd om andres barn.
- Les også:
- Les også:
