Russetid og ungdomstid er antagelig en berg-og-dalbane-tid for mange foreldre. Kommer de seg helskinnet gjennom? Noen foreldre blir invitert til informasjonsmøte på skolen, men langt i fra alle skoler har den praksisen. Noen foreldre lager «vaktlister» og stiller opp på skolene om morgenen med frokost i russetiden, for å sørge for at avkommet får i seg mat etter å ha festet hele natten.
Men skolen involverer i liten grad foreldre. Vi kan ikke huske vi fikk brev fra skolen med info, når våre barn var russ. De var jo voksne må vite, de hadde tross alt fylt 18 år. Da er det rart å motta en mail fra universitetet i USA hvor en datter studerer, fire år etter endt russetid. Hvor vi, som foreldre, blir bedt om å ta ansvar for vårt avkom under spring break.
Hvorfor det er rart? Fordi norske myndigheter via skole- og helsesystemet, avsatte oss som foreldre med ansvar for mange år siden, den dagen de fylte 18. Vi var ikke lenger relevante, vi hadde verken krav eller behov for informasjon. Uansett hvor alvorlige problemene var. Skulking, i ferd med å ikke få eksamen? Ikke relevant. Utsatt for overgrep, sliter med psykiske problemer? Ikke ditt bord. Spille på lag med foreldrene? Ikke relevant.
Foreldre på laget
Det er spring-break tid og mailen dumper inn fra University of Virginia. En tung og prestisjetung læringsinstitusjon. Tema er seksuelle overgrep.
De har akkurat gjennomført en konferanse om dette, har avdekket at det skjer og mener det er et problem. Kan foreldrene vennligst spille på lag og snakke med barna sine om hva som er og ikke er akseptabel oppførsel? Minne dem på at et nei er et nei, at de bør være forsiktige i sin omgang med alkohol; i det store og hele være klare og tydelige voksne?
Datteren dette gjelder er 23. I USA har hun kun hatt lov å nyte alkohol de to siste årene. Et lite tankekors som står i sterk kontrast til den norske virkeligheten.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Hvor går grensene?
I Norge er vi i andre enden av en ytterlighet. 18 år markerer den dagen du ikke lenger har adgang til informasjon om den du fremdeles teknisk har ansvar for (de bor tross alt gjerne hjemme fremdeles eller du betaler leie for hybel) – og som er i ferd med å delta i vårens vakreste eventyr: russetiden.
Den amerikanske modellen er kanskje for kontrollerende, for streng. Men den norske modellen forutsetter at 18-åringer er voksne og ikke trenger noen form for formaninger eller grensesettinger. Selve ideen om at sex i sterkt beruset tilstand som regel er noe de fleste angrer på i ettertid, er ikke engang et tema. Ei heller hvor de problematiske grensene mellom overgrep og frivillighet egentlig går.
Hvordan kan foreldrene bidra?
Det er dessverre i Norge, som i USA under spring break svært mange jenter og gutter som opplever seksuelle overgrep som del av russetiden. Hvor mange vet vi ikke, de fleste anmelder ikke. At det er et mørketall kan vi med sikkerhet fastslå. Man antar at 15% av alle jenter har opplevd et seksuelt overgrep før de fyller 20 år.
Vi har sett en økning av voldtekter på russearrangement, men også andre typer overgrep og krenkelser. Det som kjennetegner overgrepene, er at overgriper og offer kjenner hverandre og at begge er beruset. Så kanskje er ikke det beste rådet at fulle russegutter skal passe på sine fulle russevenninner heller. Vårt, eller norsk myndigheters svar på dette, er, ifølge Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO): «Russen må vise sexvett og ta vare på hverandre».
LDO har utviklet sexvettregler for russen (se faktaboks). Helt fri for moral. Her er man virkelig redd for pekefingeren. I frykt for å virke snerpete, eller Gud forby, moralske, vil vi reise spørsmålet: Er dette tilstrekkelig?
Burde noen verdispørsmål reises? Hva med noen gode råd til foreldrene om hvordan de kan bidra med samtaler og forberedelser, slik at alle får en fin russetid uten skader og traumer. Og om hvordan foreldre også i denne perioden kan utøve sitt foreldreskap på lag med både skole og myndigheter. Det vil tross alt spare ungdommen for mye dritt, og samfunnet for både penger og store sosiale konsekvenser.
