Atle Simonsen diskuterte denne kronikken på Ytring TV i kveld. Debatten kan du se i toppen av kronikken.
Israel er en bastion av frihet, omringet av fiender. Israel er det eneste åpne, liberale demokratiet i Midtøsten. Det eneste landet der med fullkommen religionsfrihet, ytringsfrihet, og det eneste landet som ikke ligger mange hundre år tilbake i tid når det gjelder rettigheter for blant annet kvinner og homofile. Ikke bare er det bedre å være muslim i Israel, enn å være jøde i De palestinske selvstyreområdene, det er også bedre å være muslim i Israel, enn å være muslim i noe annet land i Midtøsten.
Dette landet er under angrep. Tusenvis av raketter har blitt avfyrt fra Gaza mot Israel. Disse rakettene har som mål å drepe Israelske sivile – kvinner og barn. I tillegg er det bygget titalls tuneller fra Gaza til Israel. Ikke bare utgjør disse en enorm risiko for Israels trygghet: De er bygget med bistandsmidler til Gaza, og har gått på bekostning av skoler, sykehus og bomberom for sivilbefolkningen.
Motangrep som siste utvei
Hva ville du gjort om du var statsminister i Israel og innbyggerne dine ble angrepet daglig?
Vold er alltid siste utvei. Hamas har som mål å fjerne Israel fra kartet, de har gang på gang brutt forsøk på våpenhviler. Løsningen er den samme som engelskmennene kom frem til da Tyskland invaderte polen, og som vi kom frem til da Muammar Gadaffi slaktet ned sin egen befolkning i Libya: siste utvei – man går til motangrep.
Israel kjemper en forsvarskrig mot en fiende verden knapt har sett maken til. De bruker stridende uten uniform, angriper sivile i Israel og – verst av alt: De bruker sine egne sivile som menneskelige skjold.
Israel derimot, gjør mer en noe annet land, i noen krig, noen gang, for å spare sivile tap. De ringer og sender SMS-er og flygeblader for å advare sivile om hvor de skal bombe. De bruker blant annet teknikker som å advare de sivile ved å bombe et hus med et tomt missil som smeller hardt, men ikke ødelegger bygningen, før de sender et armert missil for å ta ut for eksempel et våpenlager. Israel er også det eneste landet hvor militære lovbrudd, enten i henhold til nasjonal eller internasjonal krigsrett, blir prøvd i militære så vel som sivile domstoler.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Hamas' autoritære styre
Likevel er det ikke godt nok for den norske venstresiden. Jeg har enda ikke sett noe gode forslag til hvordan Israel ytterligere kan skåne sivile. Alternativet er å la Hamas fortsette sin terror som setter hundretusenvis av Israelere i livsfare. Noen kaller Israels aksjoner for «teppebombing», «vilkårlig», og «folkemord». Jeg skal ikke rettferdiggjøre disse absurde påstandene med å svare utover å konstatere at de er beviselig feil.
I fjor sommer var jeg selv i Gaza. Det som møtte meg der var Hamas’ autoritære styre preget av islamistisk konservatisme. Jeg fikk høre rapporter om Hamaspoliti som kontrollerer at folk oppfører seg sømmelig. Gutter med for langt hår eller for mye hårgelé er blitt tvangsklippet. Gutter med bukser som sagger eller har for sterke farger, som ser for «vestlige» ut, er blitt banket opp av politiet.
I Gaza risikerer homofile dødsstraff og å bli slaktet og lynsjet av Hamas’ moralpoliti på grunn av sin legning. Noen få mil unna ligger Israels største by, Tel Aviv, som er kåret til verdens beste by for homofile. At norsk venstreside velger å gå i dialog med og forsvare en part som har denne type verdier, framfor et land som deler og omfavner de samme vestlige og gode verdiene som vi har i Norge er for meg helt utrolig.
For mange følelser i debatten
Det er i hovedsak to saker som gjør den norske debatten vanskelig. Det ene er at noen ser ut til å mene at Israel i utgangspunktet ikke har livets rett. At jødene aldri skulle opprettet noen stat i Midtøsten. Dette er et synspunkt jeg er uenig i, men har respekt for. Samtidig må Israels kritikere akseptere at staten eksisterer, og at Israelerne ikke kommer til å pakke sakene sine og dra med det første. Debatten må spisses til å dreie seg om hendelser etter landets opprinnelse.
Det andre problemet er at debatten om den svært komplekse geopolitiske situasjonen mellom Israel og Gazastripen er for preget av følelser. La meg understreke at ethvert tap av sivile liv er en tragedie. I tillegg er det hevet over enhver tvil at palestinerne har lidd større tap enn israelerne, hvilket er Hamas sin skyld som er stolt av å bruke menneskelige skjold. Hamas sier at: «Palestinere elsker døden like godt som jøder elsker livet». Likevel er ikke døde sivile – i seg selv – et argument mot Israel.
Ingen «terrorstat»
Mads Gilbert gjør en fantastisk jobb med å redde liv på Gazastripen, han ser daglig flere barn som er døde, lemlestet og skadet. Det er forståelig at han har sympati med det palestinske folk. Det blir derimot ikke riktig å kalle Israel for en «terrorstat» av den grunn. Det blir like feil som å kalle de allierte styrkene under andre verdenskrig for terrorister, bare fordi de også tok livet av mange sivile. Sånn er det dessverre i krig, sivile liv går tapt, selv om man etter beste evne prøver å unngå det.
Denne forsvarskrigen er legitim og nødvendig, og Israel har min fulle støtte. Tatt i betrakting at en side gjør alt de kan for å spare sivile liv, og en side gjør alt de kan for å ta liv av sivile – både sine egne og fiendens, ser jeg bare en løsning på dagens konflikt: Å utslette Hamas.
