Man skulle tro Arbeiderpartiets politikere jobbet på et museum, ikke i nasjonalforsamlingen. De vokter arbeidsmiljøloven som om den gjør seg best i et monter, og ikke bør røres eller forbedres.
Men dagens arbeidstakere lever ikke i et museum. Det er behov for moderate endringer i lovverket som er tilpasset vår tid.
La det ikke være noen tvil: Arbeidsmiljøloven er grunnplanken i vårt felles arbeidsliv. Den er en vernelov, utarbeidet for å beskytte ansatte mot arbeidsgivere som ikke tar sine forpliktelser på alvor.
BAKGRUNN: Vil endre arbeidsmiljøloven
En sterk lov i dag
Veien mot den loven vi har var lang og kronglete. Å gjøre arbeidsgivere bevisste på det ansvaret de sitter med i et ansettelsesforhold, krevde mot og vilje fra mange arbeidstagere over hele landet. I dag har vi en sterk lov som stadfester ansattes rettigheter.
Arbeidsmiljølovens historie og betydning (og ikke minst: historiske betydning) gjør at det ikke er vanskelig å forstå de motforestillinger som kommer når endringer i loven foreslås.
Det skulle for øvrig bare mangle at det ble gode og grundige debatter om politiske forslag. Debatt er en forutsetning for utvikling.
Moderate, men nødvendige forslag
Forslagene som er sendt på høring er moderate, men nødvendige. De gjør at arbeidsmiljøloven står sterkt også i møte med dagens moderne arbeids- og familieliv.
I 2010 i avdekket Helse Sør-Øst cirka 50 000 brudd på arbeidsmiljøloven. Samme år brøt Trondheim kommune loven 26 000 ganger for å fylle vaktplanene. Leder ved Akuttklinikken ved Oslo universitetssykehus uttalte i år til Dagsavisen at det ikke er mulig for ham å ivareta kvalitet og pasientsikkerhet uten å bryte arbeidsmiljøloven flere tusen ganger i året.
Høringsforslagene sikrer fleksibilitet og seriøsitet i tillegg til at de gjør det lettere for flere å få en fot inn i arbeidsmarkedet.
LES OGSÅ: - Arbeidslivet vil bli mer utrygt
Samfunnet må ta problemstillingen på alvor
La meg ta noen eksempler:
• Det vil bli lettere å ansette midlertidig
Siden 2008 har sysselsettingen blant ungdom blitt redusert med fem prosentpoeng. Som samfunn skylder vi de det gjelder å ta denne problemstillingen på alvor. Flere må få prøve seg i arbeidslivet.
At det er bedre å være i jobb enn å stå ledig er ikke en teori, det er et faktum. Derfor må vi legge til rette for at flere får tette igjen potensielle hull i CV-en, samtidig som reglene mot misbruk er strenge.
I en tid der ungdomsledigheten også i Norge er nær tre ganger høyere enn ledigheten for øvrig, er det et udelt gode. SSB har konkludert med at midlertidige ansettelser fungerer som et springbrett til faste ansettelser.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
• Det vil bli lettere å gjøre lokale avtaler
For ikke lenge siden kunne vi lese om en turnusstrid ved Ladegården sykehjem i Bergen. Der ville de ansatte jobbe lengre kvelder. De mente det var bedre for beboerne. I tillegg ville de ansatte få flere frihelger. Den sentrale fagforeningen sa dessverre nei til denne turnusordningen. Konsekvensen var utmeldelser fra fagforeningen, og i dag er flertallet av de ansatte ved Ladegården uorganiserte.
Endringer i reglene for gjennomsnittsberegning vil gjøre det enklere å lage lokale avtaler for turnus. I tillegg ligger det i høringsforslaget forslag som gjør at det blir lettere å få godkjent lokale avtaler, ved at Arbeidstilsynet kan gi dispensasjon.
• Straffen for brudd på loven blir strengere
Arbeidsmiljøloven er en lov. Den skal følges. Alvorlige brudd kan ha alvorlige konsekvenser for ansatte. Derfor foreslås det å heve strafferammen for brudd på både arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven. Som et tiltak i kampen mot sosial dumping foreslås det også at de som har medvirket til brudd på allmenngjøringsloven kan straffes.
I dag er det utfordrende å etterforske sosial dumping-saker der arbeidsgiver er en utenlandsk bedrift. Før saken blir ferdigbehandlet her, befinner disse seg langt utenfor Norges grenser. Med dette forslaget får man mulighet til å straffeforfølge norske oppdragsgivere.
Må sikre robust lov
Vi skal være stolte av arbeidsmiljøloven vår. Samtidig må vi sikre at den er robust.
Når vi hører om ansatte som ikke får godkjent sine turnusønsker, og om store, seriøse, offentlige arbeidsgivere som nærmest er avhengig av å bryte arbeidsmiljøloven for å sikre brukeres behov, er det et tegn på at tiden er overmoden for moderate endringer. Da sikrer vi lovens kraft for fremtiden.
