Dagens Næringsliv sikter mot blinken når lederen 15. april 2015 tar til orde for at fokus i den norske debatten nå må rettes mot den internasjonale flyktningkrisen, særlig den dramatiske situasjonen i og rundt Syria.
Som påpekt av Minervas redaktør Nils August Andresen i Morgenbladet, ingen norsk regjering vil noen gang bli kastet fordi vi ikke gjør nok for flyktninger globalt. Retorisk: Hvorfor ikke, i grunnen?
LES OGSÅ: - Vi kan ikke redde alle
Norge bør ta utfordringen
Tross alt har antall flyktninger i verden for første gang siden andre verdenskrig oversteget 50 millioner, 10 ganger Norges befolkning, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Flyktningkrisen i Syria omfatter fire millioner syriske flyktninger i andre land og minst seks millioner flyktninger i eget land. Det kan snart bli mange flere som flykter ut.
Også situasjonen i Middelhavet er svært alvorlig og tragisk, der både syrere og andre med livet som reell innsats forsøker å oppnå asyl i Europa. Et sjokkerende eksempel på dette så vi senest i helgen, da kanskje nærmere 1000 mennesker mistet livet i et forlis utenfor Libya.
Den norske regjeringen, med sin kapasitet til å utrede samfunnsspørsmål og gjennomtenkte internasjonale utfordringer, kan være en potensiell pådriver i flyktningspørsmålet.
Kanskje til og med Frp, med sitt tradisjonelt store engasjement i nasjonale asylspørsmål, kan finne utløp for dette på en måte som bidrar til en bedre totalsituasjon for verdens flyktninger – og dermed færre asylsøkere til Norge.
Frps engasjement
Representanter for partiet har for eksempel hatt radikale tanker om å flytte hele den nasjonale asylsaksbehandlingen ut av Europa, gjennom internasjonalt samarbeid i regi av EU og/eller FN. Det er til syvende og sist neppe ønskelig, eller folkerettslig gjennomførbart, men å ta debatten om hva som bør gjøres er en forutsetning for et godt norsk initiativ.
LES: Frp vil få flyktninger ut av telt
Å ta imot 10.000 flyktninger fra Syria til Norge, slik Ap nå går inn for, kan være et konstruktivt bidrag. Særlig hvis forslaget er del av en gjennomtenkt internasjonal strategi for å avhjelpe totalsituasjonen. Men det løser naturligvis ikke flyktningkrisen.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Ansvaret pulveriseres
Vi trenger etter min mening uansett en bedre organisering av det internasjonale flyktningregimet, både på kort og lang sikt. FNs flyktningkonvensjon gir flyktninger rettigheter og plikter overfor den nye staten de har søkt tilflukt i, men ingen rettigheter overfor den operative organisasjonen UNHCR, som har ansvar i flyktningleirene.
Mottakerstaten kan ikke forventes å ta hele ansvaret alene. Men når staten er eller gjør seg helt avhengig av UNHCR og andre hjelpeorganisasjoner, betyr det som regel at ansvaret for flyktningene pulveriseres.
LES OGSÅ: «Asylpolitikken er blitt en kamp om å være strengest»
På bristepunktet
Flyktningene er avhengig av et godt samarbeid mellom UNHCR og staten som huser dem. Kenyas nylige krav om at UNHCR innen kort tid avvikler flyktningleirer for 300.000 somaliere i Kenya, slik at flyktningene må vende hjem i strid med folkeretten, er et urovekkende tegn. Beskyttelse i nærområdene må bli mer forutsigbar for alle parter, og ikke like mye preget av ad hoc-løsninger i regi av UNHCR og hjelpeorganisasjoner med usikker finansiering.
Uten UNHCR, statlige bidragsytere og private hjelpeorganisasjoner hadde flyktningproblemet vært kaotisk og fullstendig uhåndterlig. Men det er viktig å erkjenne begrensningene i dagens regime, som nå opererer på bristepunktet. Flere land i den arabiske verden er overbelastet, og noe må snart gjøres, helst mer konstruktivt enn å pumpe stadig mer våpen inn i området. Det er dessverre talende at alene Saudi-Arabias våpenimport per år nå koster atskilling mer enn hele UNHCRs årsbudsjett for å hjelpe verdens flyktninger.
Leie landområder
Kort fortalt er det behov for å supplere og bygge ut det internasjonale flyktningregimet og øke lands fellesinteresser. Det burde være mulig for FN eller et særskilt FN-tilknyttet organ å leie landområder i noen strategisk utvalgte naboland og ta fullt folkerettslig ansvar for flyktningene som kommer dit. Slik ville for eksempel mange av flyktningene fra Syria og Afrikas horn, som i dag ankommer Libya, ikke ha det samme behovet for å flykte videre. Det vil også kunne avhjelpe situasjonen i Middelhavet. Det er avgjørende at nye ordninger ikke bare blir etablert for å verne Europa mot asylsøkere, men ivaretar større humanitære og globale mål.
SE OGSÅ: Urix om båtflyktningene i Middelhavet
FN får dermed ansvar for å ivareta hele spekteret av menneskerettigheter, slik at flyktningene gis et virkelig asylvern med sikkerhet, frihet og en meningsfylt tilværelse. Samtidig må det være regler som sikrer at oppholdet i FN-området ikke blir permanent. En mulighet kan være en solidarisk kvoteordning for årlig, begrenset gjenbosetting i tredjeland. Noen av flyktningene får da en god og varig løsning. Ordningen vil gi en sterkere internasjonal fellesinteresse av samarbeid om den underliggende konflikten slik at FN-området kan avvikles og flyktningene vende hjem.
Liten politisk vilje
Systemforbedring krever omfattende internasjonal støtte. Problemet er tilsynelatende liten politisk vilje til å bygge opp institusjoner for løsning av globale problemer. Kanskje er det også mangel på nytenkning og konkrete ideer innen flyktningfeltet i dag. Følgende utfordring er herved gitt regjeringen: Asylavtalen i mål, internasjonalt initiativ for flyktninger neste?
