Kjendisene er gode å ha dagen etter en krise.
Da Kirkemøtet tidligere i uken stemte ned forslaget om vigsel av homofile, meldte mange, også kjendiser, seg ut av kirken. «Er det rart det er krig i verden,» spør stylist Jan Thomas. Han reagerte med vantro, sier han og poster bilde av utmeldingsskjemaet på Twitter. Sinte og skuffa er de, når media kontakter dem med nyheten om et valg jeg mistenker at de færreste av dem i det hele tatt var klar over at fant sted på tirsdag.
LES OGSÅ: «Flaut å være kristen» av Ida Marie Haugen Gilbert.
Svikter kampen
Kun 8,8 prosent av medlemmene i Den norske kirke brukte stemmeretten sin ved kirkevalget i fjor. Et knapt flertall på 65 mot 51 stemte ned forslaget om vigsel av homofile. Det var kun sju personer som tippet avstemningen i konservativ favør. Så hvor var de liberale kristne da de kunne gjort en forskjell?
Stemmetallene viste klart at hadde en brøkdel flere brukt stemmeretten sin ved bispedømmerådsvalget hadde dette sett annerledes ut. Hadde saken om vigsel av homofile vært viktig for deg, kunne du stemt samtidig som kommune- og stortingsvalget. Du kunne løftet frem de kandidatene som stod for ditt syn, og strøket ut kandidater som var mot forslaget. Gjorde du det?
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Sov i timen
Jeg har en mistanke om at mange av de som nå roper ut sin frustrasjon over hele Internett, ikke gjorde dette. Altfor mange liberale kristne har sovet i timen. Og nå svikter man igjen ved å melde seg ut av kirken i stedet for å støtte dem som kjemper for forandringen som er så nær.
Mange mener. Og det er lett å mene. Men hva skal til for å skape endringer? Gjennom hele verdenshistorien har det vært aktivisme som driver samfunnet i progressiv retning. I dette tilfellet var det så lite som skulle til.
Se Debatten om vigsling av homofile.
Syting nytter ikke
«På fruktene skal treet kjennes,» sier Jesus. Holder det da med fine taler om kjærlighet og å poste hjerter i kommentarfeltet på fortvilende Facebook-statuser? Når man heller kunne ha brukt stemmen til å bidra til at Facebook-feeden var prydet med brusende sjampanjeflasker.
Det nytter lite å komme sytende i ettertid, og attpåtil resignere totalt ved å melde seg ut av kirken. Åpen kirkegruppe og Norges kristelige studentforbund er blant dem som nå ber folk om å bli i kirken og støtte den harde omkampen de atter ruster opp mot. «Forbli medlem – stem for forandring,» skriver også gateprest Jan Christian Kielland på bloggen sin.
De som kjempet
De fleste var kanskje heller ikke klar over at mange har kjempet en aktiv kamp for homofiles rett til vigsel. Det er mange som kunne trengt deres støtte på veien.
Organisasjoner som Norges kristelige studentforbund, Norsk kvinnelig teologforening, Skeiv Ungdom, TeoLOgene og Åpen kirkegruppe gikk i forbindelse med Kirkevalget 2011 sammen om å stifte Raus folkekirke. Her anbefalte de «progressive» kandidater til bispedømmerådene og Kirkemøtet i Den norske kirke. Kandidater som ville stemt ja til vigsel for homofile. Det er altså bare snakk om noen google-søk og vips så kunne man gå og stemme på kandidatene som sannsynligvis ville ha snudd valgresultatet.
«Er det noe vi trenger mer av, så mye av som mulig, så er det vel kjærlighet?» sier kjendisene og prøver å sitere et par bibelvers fra Paulus som de pugget på barneskolen. Med så lav oppslutning i kirkevalget kan man spørre om ikke denne kjærligheten var nok til å bruke stemmeretten sin?
Hjerte og smerte
Folk fortviler på Twitter og Facebook. De skriver at de gråter for kjærligheten. Så trykker mange like og fortviler med dem og tror de har bidratt i kampen de hadde muligheten til å avgjøre. De bruker patos-retorikk – hjerte, smerte og gråt – heller enn å gå til sakens kjerne og bruke det sterkeste middelet i kampen: delta i dialogen. Stem frem kandidater som kunne ha snudd hele resultatet.
For hvor var alle som nå fortviler i øyeblikket valget ble avgjort? Ikke ved valgurnene. Jeg mistenker at de fleste på var på ferie i Sveits. De forholdt seg nøytrale når krigen sto på. Når de nå får en ny sjanse til å dra seieren i mål, så flytter de ut for godt.
