Hvor er klimaets Høybråten?

Tanken på Dagfinn Høybråten dukket opp da jeg lå i en hengekøye i Nord-Norge i sommer og nøt sommervarmen som klimaforskerne sier vi kan forvente mer av. Jeg tenkte på en konferanse jeg deltok på tidligere i vår, som skulle gå i dybden på de siste rapporter fra FNs klimapanels. Slike konferanser preges av kollektiv frustrasjon blant forskere, byråkrater og organisasjonsfolk. Hvorfor hører ikke politikerne på forskerne?

For klimaforskerne har stort sett sagt det samme i tjue år. Og de er nå enda sikrere enn før på at været blir varmere, våtere og villere; at menneskene har skylda, og at tidsvinduet for å løse problemet blir stadig mindre.

Inngrep i privatlivet?

De fleste norske politikere vet dette. Det aller meste av det norske folket vet det, og syns at politikerne må gjøre mer når meningsmålerne spør. Likevel får vi relativt puslete klimaforlik i Stortinget, og nok en regjeringserklæring basert på fortsatt høyt tempo i fossilbransjen. Vi trenger en politiker som tør å være upopulær.

Da røykeloven ble skjerpet av daværende helseminister Høybråten for ti år siden, var det ingen ende på utskjellingen mannen møtte. Joda, alle visste at dette var et bra helsetiltak, men slikt et inngrep i folks privatliv! «Skal en kristenkonservativ mørkemann nekte meg å røyke på utesteder? Er det ikke mitt valg om jeg velger å leve litt usunt?»

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Takk for forbudet

I ettertid forteller Høybråten at han nå nærmest daglig blir takket for at han sto på sitt, og gjorde «det rette». Dette er bartendere, stuepiker og eksrøykere som har fått bedre liv. Nå er det til og med kamp om å ta æren for røykeloven, og rett skal være rett: Statsråder og byråkrater før Høybråten satte i gang arbeidet han fullførte. Men det var Høybråten som måtte tåle å bli urettferdig hengt ut i flere år på grunn av denne ene saken, så det er kanskje på sin plass at pendelen nå har svingt andre veien?

Det interessante er at røykeloven har ført til en holdningsendring i befolkningen. Det er ikke lenger greit å røyke på en privat fest uten å spørre hva vertskapet synes. Vanligvis blir man henvist utendørs. Til og med på utendørsfester trekker røykerne seg unna før de fyrer opp. Om noen skulle være i tvil: Loven sier ingen ting om røyking i private hjem og hager.

Smaken av en røykfri miljøhverdag

Politisk er saken død. En politiker som velger liberalisering av røykeloven som sin kjernesak i en valgkamp, har mindre sjanser til å bli valgt enn havisen i Arktis har til å overleve dette århundret. Jada, Frp sier i sitt program at de vil liberalisere røykeloven, men når hørte du en Frp-er sist si at dette er en viktig kampsak? Dersom røykeloven mot formodning skulle bli liberalisert, ville dette neppe føre til at mange utesteder ville velge å tillate røyking innendørs. Folk vil rett og slett ikke ha det.

Akkurat som folk har fått smaken av en røykfri hverdag, vil de oppleve at både det miljøvennlige samfunnet og veien dit er helt OK. Jada, det vil komme protester mot inngripen i personlig frihet, høyere avgifter på miljøskadelig adferd, begrensninger i fly- og veitrafikk, strammere byplanlegging og alle de tingene som både forskere, byråkrater og mange politikere vet er nødvendig. Men dypest sett vet jo folk at noe må gjøres for klimaet, akkurat som vi vet at røyking er skadelig.

Folk vil trives

Vel så viktig er det at folk vil oppleve et miljøvennlig liv som positivt, akkurat som med røykeloven. Spør en hvilken som helst Tesla-sjåfør eller el-syklist om de opplever det som et åk å kjøre eller sykle miljøvennlig? Eller noen som bor i et energieffektivt bygg om de fryser? På samme måte, kommer folk til å trives med bedre sykkelveier, bedre kollektivtilbud, renere og sunnere mat, renere byluft og så videre.

Når røykere i dag mener seg forfulgt på grunn av nye innskjerpelser møter de mindre forståelse enn for 20 år siden. Kanskje vil vi om 50 år le av protestene mot omlegging til et mer miljøvennlig samfunn?

Dyrere å fly

Jeg håper at det skjuler seg en klimapolitisk Høybråten i regjeringen. At folk om ti år vil stoppe eks-finansminister Jensen, eks-statsminister Solberg eller eks-samferdselsminister Solvik-Olsen på gata og takke for klimaloven eller hva det nå var vedkommende gikk i bresjen for. «Joda, jeg var skeptisk i begynnelsen», vil de si.

At en blå politiker skulle gjøre det dyrere å fly og kjøre bil? Avlyse store motorveiprosjekter for å satse på kollektivtransport i stedet? Øke elavgiften og stanse ny oljeleting slik at økonomien kan få til den nødvendige omstillingen? «Det hadde jeg ikke trodd», vil de si. At Regjeringen Solberg innførte skatte- og avgiftslette for grønne aktiviteter var mindre overraskende, samme med stimuleringspakken til grønt næringsliv. Men at de turte å bruke pisk også, ikke bare gulrot? Hvem skulle trodd det?