Snart sendes norske soldater til Irak. De går inn i en ekstremt uoversiktlig krig, der våre nærmeste allierte står bak grove menneskerettsbrudd og overgrep.
Vi vet lite om hva vår deltakelse vil føre til. Ifølge forsvarsministeren skal de trene opp den irakiske hæren. En hær med tette bånd til sjiamuslimske militser som har grove menneskerettighetsbrudd på samvittigheten, ifølge rapporter fra Amnesty og Human Rights Watch.
Uoversiktlig krig
Regjeringen viser ingen tegn til verken å ha forstått eller tatt høyde for kompleksiteten i konflikten. Jeg deler deres ønske om å knuse ISIL (også kjent som IS) og bekjempe voldelig ekstremisme, men å sende soldater i krig er en av de alvorligste avgjørelsene man tar som politiker. Det krever at man går noen ekstra runder og stiller vanskelige, kritiske spørsmål. Spørsmål som: Bør vi trene opp en hær som begår grove krigsforbrytelser?
I dag er det over 50 ulike sjiamilitser i Syria og Irak som alle hevder å kjempe mot ISIL. Flere av disse gruppene opererer sammen med det irakiske militæret eller hæren og militsgruppen flyter over i hverandre. Det meldes om systematiske, grusomme menneskerettighetsbrudd fra både militsene og hæren vi skal trene opp i flere og flere rapporter.
FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook
Henrettet barn
Tidlig i juni i fjor henrettet sjiamilitser i samarbeid med irakiske hærstyrker angivelig 255 fanger, inkludert barn. En Amnesty-rapport fra samme tid pekte på hvordan sjiamilitser jevnlig utførte utenomrettslige henrettelser, og meldte at titalls sunni-fanger ble drept i regjeringsbygg. Flere medier melder også om at tidligere militssoldater nå sitter i sentrale posisjoner i Bagdad.
I områder der ISIL er drevet tilbake har hus og eiendom tilhørende sivile sunnimuslimer blitt ranet og brent ned av de sjiadominerte militsene, i samarbeid med det irakiske militæret. Flere analytikere understreker systematikken i overgrepene og leser det som tegn på et stadig tydeligere sekterisk skille i en brutal borgerkrig.
Er den blåblå regjeringen naiv?
Situasjonen på bakken er svært kompleks. Selv eksperter på regionen melder om at det er vanskelig å skille de ulike gruppene og skiftende alliansene fra hverandre, og vanskelig å ta rede på hvor sterkt de enkelte gruppene er knyttet til den irakiske regjeringen.
Regjeringen sier at det nettopp er fordi det begås overgrep at norske styrker trengs, så vi kan lære disse styrkene opp i krigens regler. Tror regjeringen i fullt alvor at militsene plyndrer, dreper og ødelegger fordi de ikke vet bedre?
Også en regional storkonflikt
Som om ikke alt det er nok er Bagdad i dag også hovedarena for en regional storkonflikt. Den irakiske regjeringen er tett knyttet til Iran. Regjeringen vi nå skal bidra til å bygge opp de militære kapasitetene til, har invitert iranske soldater til å slåss for seg på irakisk jord. Samtidig har de takket nei til militær assistanse fra de arabiske, sunnimuslimske nabolandene i sør.
Når vi svarer på Iraks forespørsel om militær bistand, må vi være åpne om at vi hjelper en regjering som fremdeles har tydelige sekteriske trekk med tette bånd til Iran. Vi tar side i en borgerkrig, og en regional konflikt, enten vi vil eller ikke.
Kan bli konflikt med irakiske kurdere
Vi går inn på to sider mot ISIL, men dersom vi lykkes er det ikke avklart hvem som har retten til de områdene vi bidrar til å frigjøre. Grensene mellom Irak og den kurdiske selvstyreregionen er fortsatt uavklarte. De irakiske kurderne har de siste årene stadig vært i konflikt med sentralmyndighetene om grensene, og retten til oljeforekomster i de kurdiske områdene.
Slik situasjonen er i dag gjør både kurdiske myndigheter og myndighetene i Bagdad krav på landområder som ISIL har okkupert. Når disse områdene skal befris fra ISIL, er det ikke usannsynlig at det kan bli konflikt om dem mellom kurdiske og irakiske myndigheter, og da kan vi være i en situasjon hvor vi har soldater på begge sider, som bygger militær kapasitet for begge parter.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter.
Svart-hvitt i Norge
I den norske debatten har den nye krigen i Irak blitt presentert i svart og hvitt. Norge skulle engasjere seg i kampen mot ISIL, på de gode kreftenes side. Ifølge Brende og Søreide tar vi gjennom vårt bidrag vår del av ansvaret i kampen mot voldelig muslimsk ekstremisme. Virkeligheten er langt mer komplisert. Norge er i ferd med å bli part i en borgerkrig hvor det er uhyggelige krefter på begge sider.
Vet regjeringen egentlig hva den er i ferd med å involvere Norge i? Og er Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne, som har støttet Norges militære engasjement, virkelig overbevist om at det er fornuftig å bli med i denne krigen? Både regjeringen, Ap og MDG bør revurdere sitt standpunkt, i lys av den nye kunnskapen om overgrep begått av våre kommende allierte i Irak.
Av hensyn til USA?
Det er fristende å spørre om dette egentlig handler om å kjempe mot ekstremisme eller beskytte sivile.
SV frykter at Norge nok en gang går inn i en krig som først og fremst er motivert av hensynet til vår allianse med USA. Det kan viser seg å være en alvorlig feilvurdering. Fortsatt er det mulig å snu. Norske soldater bør ikke sendes til Irak.
