Det er i dag en uke siden Roger Ingebrigtsen gikk av som statssekretær. Han trakk seg også fra Stortingsvalglista til Troms Arbeiderparti. I en uke har saken rullet i alle norske medier. Det har vært presentert et utall av teorier og synspunkter på hva som egentlig har skjedd.
I dag framstår saken ganske så klar og tydelig. En ung kvinne mener å ha opplevd seksuelt krenkende oppførsel fra Ingebrigtsen. Kvinnen omtaler opplevelse som så krenkende at den er vanskelig å leve med. Ingebrigtsen trakk seg og sier selv at det har vært en uakseptabel adferd. Dersom denne saken ikke hadde vært knyttet til politikk ville vi alle ha sagt: Det har skjedd en krenkelse, og krenker har tatt konsekvensen av det.
– Hun gjorde det eneste rette
Denne saken inneholder bare tapere. Jeg er sikker på at både kvinnen og Ingebrigtsen i dag ønsker at det aldri hadde skjedd. Men det er ikke slik at det er to offer i saken. Det er ett offer, og det er kvinnen. Derfor skal hun anonymiseres.
Derfor skal hun ha respekt for at hun meldte fra. Jeg skulle ønske at hun hadde følt seg sterk nok til å varsle tidligere, men jeg har ikke noe problem med å skjønne at hun følte seg tvunget til å gjøre noe nå, før nominasjonsmøtet var avholdt og Ingebrigtsen var klar for å bli sendt på Stortinget. Eller skulle hun holdt kjeft? Når skulle hun da varsle? Dagen før Ingebrigtsen gikk inn i Stortingssalen som folkevalgt? Det var nå hun hadde sjansen, og hun hadde mot nok til å ta den.
I Tromsø Arbeiderparti krangles det fortsatt om dette var en skittpakke, og flere formulerer seg slik at Ingebrigtsen framstår som offeret. Inntil de er ferdig med den debatten, kan Tromsø glemme å få topplassen på stortingsvalglista i Troms. Til alle de andre som fortsatt mener at dette bare er en drittpakke så anbefaler jeg en liten øvelse: Bytt ord politiker og AUF-jente ut med: Prest og ung jente i menigheta, eller lærer og elev, eller fotballtrener og ungt talent.
Moralist?
Flere har sagt til meg at det som har skjedd ikke er ulovlig. Ingebrigtsen gjør et poeng av det. Kan god hende at det er korrekt. Etter mitt syns må det finnes flere veivisere i hverdagen enn jurister og lover. Det er mange ting som sikkert kan være lov eller ikke forbudt, men fortsatt være moralsk uakseptabelt. Dersom det å si at det som saken handler om er moral, ja trives jeg utmerket med å bli kalt moralist.
Skremmer denne saken folk vekk fra å engasjere seg i lokalpolitikken? Svaret er kun JA dersom man tviholder på at saken bare handler om politisk spill. Tror man at den også handler om krenkende seksuell adferd, får vi håpe at den gjør det lettere for mennesker som opplever det å stå fram.
Kommer det mer?
Mange spør: Kommer det mer i denne Ingebrigtsen-saken? Hvem vet? Jeg tør ikke å mene noe som helst om det. Roger Ingebrigtsen er ute av politikken. Nå er det ikke nødvendig å få fram mer om han. Det som eventuelt har interesse er partiets håndtering av saken. Visste sentrale folk? Hvorfor ble ikke varslinger håndtert slik at saken ble skikkelig undersøkt?
Sentralt i partiet må det også drives sjølkritikk. Hvorfor lot de Roger Ingebrigtsen slippe saken i offentligheten? Hvorfor lot de han legge premissene for hva saken inneholdt? Det er ikke mange som må trekke seg fra en posisjon med stor innflytels,e som får lov å ta seg av informasjonsarbeidet i den første viktige fasen.
Jeg håper det roer seg nå når vi går inn i helgen. Det er viktig å vise menneskelig omsorg overfor alle parter i denne saken. Saken har ikke skurker eller helter, den har bare tapere. Kvinnen som meldte fra må få ro og respekt på sosial medier. Roger Ingebrigtsen og hans familie må også få ro.
