Hopp til innhold
Kommentar

Hvem setter grensene for kunst etter 22. juli?

Kontroversen rundt kunstneren Vanessa Bairds regjeringsfresker viser at det er forskjell på festtaler og de utfordringene virkeligheten av og til gir deg.

vanessa baird regjeringskunst

Fra maleriet «Lyset forsvinner- bare vi lukker øynene» av Vanessa Baird.

Foto: David Vojislav Krekling / NRK

Etter at Hadia Tajik i fjor høst tok over som kulturminister, har hun vært spesielt opptatt av å si at kunsten skal være fri og uavhengig, og at vi må hegne om den kunsten som provoserer.

Men skal denne regelen bare gjelde alle andre enn de som jobber i regjeringslokalene etter 22. juli?

LES OG SE: Saken og Vanessa Bairds bilder

Vet hva du får av Baird

Vanessa Baird (50) er en særegen norsk billedkunstner. Når du ber henne levere tre fresker til et nytt regjeringsbygg (R6), ja da vet du hva du får. Du får det uhyggelige, det burleske, det farlige og det humoristiske. Du får samtiden sett gjennom hennes blikk.

Baird visste hva hun skulle gjøre. Hun skulle bruke folkeeventyr, dikt, nasjonalromantikk, høyblokka, norske hus og hjem.

Agnes Moxnes, kulturkommentator i NRK

Tidlig på året i 2011 fikk hun oppdraget med å male tre vegger i R6. En vegg i resepsjonsområdet, en i Landbruksdepartementet og en i Helse- og omsorgsdepartementet.

Hun visste hva hun skulle gjøre. Hun skulle bruke folkeeventyr, dikt, nasjonalromantikk, høyblokka, norske hus og hjem. Hun skulle lage et sammensatt bilde som sa noe om den byråkratiske kvernas langsomhet.
Og over det hele, som en sammenbindende effekt, fyker byråkratenes papirer. Sakspapirer til folk som gjerne rekker å dø før de får et avgjørende svar fra regjeringens kontorer.

FØLG DEBATTEN: Facebook på Ytring

Plutselig forandret bildet seg

Dette sto Vanessa Baird og jobbet med da 22. juli opprant. Plutselig forandret bildet seg. Særlig for dem som jobbet i Helsedepartementet og som ble direkte rammet av terroranslaget. De så og ser fortsatt bare en ting i Bairds bilder; de ser 22. juli!

For 14 dager siden går det et brev fra departementet der det orienteres om at man ikke ønsker det tredje og siste bildet fra Vanessa Baird.

Agnes Moxnes, kulturkommentator i NRK

25. juni i år, for 14 dager siden, går det derfor et brev fra departementet der det orienteres om at man ikke ønsker det tredje og siste bildet fra Vanessa Baird.

I det samme brevet beskrives bildet som ubrukelig som bakgrunn for TV-intervjuer med statsråder, og det understrekes at den 10 ganger 6 meter store fresken i ankomstpartiet i R6 «til dels vekker svært negative følelser hos de ansatte».

Så hva gjør man? Hvem skal definere hva som er akseptabel kunst etter 22.juli?

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Enestående verk

I USA, etter 11.september, fikk de pårørende og etterlatte stor definisjonsmakt i dette spørsmålet. Først fem-seks etter 2001 begynte uavhengige kunstnere for fullt å bearbeide det som hadde skjedd.

Det hadde vært interessant å høre hva Hadia Tajik mener om denne saken. Skal Vanessa Baird få male det siste bildet, eller ikke?

Agnes Moxnes, kulturkommentator i NRK

I Norge har vi nå fått Vanessa Bairds fresker i R6. Ett av dem heter «Lyset forsvinner – bare vi lukker øynene». Et bilde malt i dagene og månedene før og etter 22. juli. Bilde nummer to ble aller nådigst og under interne protester avduket for 14 dager siden, og nå sier altså departementsråden i Helsedepartementet nei til det tredje.

Det er synd. For Vanessa Bairds verk er enestående i den forstand at det ble skapt av og i Regjeringskvartalet, i den tiden kvartalet ble utsatt for terror.

Det hadde vært interessant å høre hva Hadia Tajik mener om denne saken. Hvor provoserende skal kunst kunne være, og hva betyr kunstens frihet og uavhengighet? Skal Vanessa Baird få male det siste bildet, eller ikke?