Hopp til innhold
Kronikk

Hva skjedde i norsk klimapolitikk i 2012?

Mange vedtak er gjort det siste året, men flere spørsmål – og utslippene selv – henger fremdeles i luften, skriver Daniel Rees, Jørgen Randers og Marit Sjøvaag Marino ved Senter for klimastrategi.

Stoltenberg første steg på månelanding

Stoltenberg taler under åpningen av Mongstadanleggets første trinn i mai.

Foto: Karina Asbjørnsen / NRK

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Ved årets slutt, etter FNs klimatoppmøte i Doha, kan det være nyttig å oppsummere status på klimafronten i Norge per 2012. Det har faktisk skjedd en god del det siste året.

Samlet sett er likevel ikke den politiske innsatsen nok til å holde Norge på sporet mot Stortingets mål for 2020, noe partiene bør merke seg når de nå skal lage nye partiprogrammer.

Samlet sett er ikke den politiske innsatsen nok til å holde Norge på sporet mot Stortingets mål for 2020, noe partiene bør merke seg når de nå skal lage nye partiprogrammer.

Dette mye debatterte og bevisst tåkelagte målet kan trolig best beskrives som å redusere utslippene fra norsk territorium til rundt 42 millioner tonn CO2e pr år i 2020.

Det vil si et kutt på 16 prosent i forhold til 1990, noe som også er på linje med Lavutslippsutvalgets anbefaling fra 2006.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Hva er målet for den fornybare kraften?

Det siste året har vært preget av flere klargjørende stortingsmeldinger, ikke minst Klimameldingen og klimaforliket fra juni.

På energisiden ble ordningen med grønne sertifikater innført fra januar 2012. Den vil gi en massiv utbygging av ny fornybar energi frem mot 2020, tilsvarende ca. 10 prosent av dagens elproduksjon. Flere store vindkraftverk er allerede under bygging, og det samme gjelder omstridte kraftlinjer på Vestlandet.

Flere uavklarte spørsmål gjenstår: ikke minst hva den nye fornybare kraften skal brukes til.

Flere uavklarte spørsmål gjenstår: ikke minst hva den nye fornybare kraften skal brukes til, all den tid det norske strømforbruket faller. Det er uklart om målet er å eksportere strøm til Europa, bygge opp mer kraftintensiv industri i Norge, eller å senke allerede lave strømpriser her hjemme.

Vil et nytt fond skape grønne endringer?

I 2013 blir flere nye industrisektorer inkludert i EUs kvotemarked, slik at cirka 50 prosent av norske utslipp blir kvotepliktige. Samtidig skal skattebetalerne ta regningen for eventuelt økte kraftkostnader, for å hindre karbonlekkasje. Bidrar et kvotesystem med denne type ordninger til faktiske utslippskutt?

Ambisjonene om å elektrifisere mer av norsk sokkel har også blitt gjentatt i 2012, men fortsatt er det bare 5 av 70 felt som drives med strøm fra land.

Forskningsbudsjettene for klima og energi har vært relativt stabile de siste to årene, etter en stor økning i 2008-2010. Første trinn i Regjeringens prestisjeprosjekt for CO2-fangst og lagring på Mongstad ble åpnet i mai.

Stortinget vedtok i Klimaforliket å opprette et nytt fond for klimateknologi som skal forvaltes av Enova. Når fondet står ferdig utbygget i 2017 vil det gi om lag 500 millioner nye kroner per år til teknologiutvikling og kommersialisering. Men gitt at potten skal fordeles på både energi- og industriprosjekter, er tvilsomt om dette vil være nok for å drive frem store grønne endringer i norsk næringsliv.

LES OGSÅ: Fullt i drivhuset

Håp for veitransporten

Lavere avgifter på klimavennlige biler har gitt store resultater. Snittutslippet fra nye fossilbiler har gått ned med en fjerdedel siden 2006. Antallet helelektriske elbiler, som har store avgiftsfritak, har økt med 70 prosent siden 2011 og teller nå drøyt 7 000. Selv om Norge ligger milevis foran andre land, utgjør andelen elbiler fremdeles kun 2 prosent av det totale bilsalget. Men tilbudet av ladbare biler med lang rekkevidde øker raskt, som gir håp for økt elektrifisering av veitransporten.

Det ble presentert få nye tiltak for å utløse mer energieffektivisering i eksisterende bygg, hvor potensialet er størst.

Jernbaneinvesteringene fortsetter å øke kraftig, i statsbudsjettet for 2013 med nesten 15 prosent. Det er fremdeles uklart når intercitytriangelet på Østlandet skal være ferdig bygget ut med dobbeltspor, men regjeringen har lovet å komme med en sluttdato i Nasjonal transportplan neste år. I Klimaforliket ble det vedtatt en kraftig opptrapping av belønningsordningen for kollektivtrafikk i storbyene, som er fulgt opp med 673 millioner kr i Statsbudsjettet for 2013.

Klimameldingen varslet også opptrapping av energikravene til nye bygg frem mot 2020, og regjeringen la i november frem et overordnet mål om å redusere den årlige energibruken i bygg med 15 TWh innen 2020.

Men det ble presentert få nye tiltak for å utløse mer energieffektivisering i eksisterende bygg, hvor potensialet er størst.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Utslippsgraf 2012

Håper på skjerping

Samlet sett er det altså gjort skritt fremover på flere områder i 2012.

Konsekvensen er at de norske utslippene heldigvis ligger litt lavere enn om man ikke hadde foretatt seg noen ting siden 2006 (se figur over). Men utslippene ligger dessverre fortsatt godt over «Lavutslippsbanen» som angir kursen som må til for å nå Stortingets målsetning for 2020.

Vi håper at partiene snarlig skjerper sine forslag til klima- og energipolitikk for 2013-17, slik at Norge kan nå ned på Lavutslippsbanen.

Statusrapport for norsk klimapolitikk utgis av Senter for klimastrategi på Handelshøyskolen BI.Tilgjengelig på www.climatestrategy.org.