2015 startet med «tidenes fyrverkeri» over den verdenskjente Copacabana-stranda, og mer enn én million mennesker jublet det nye året i møte. Siden da har det vært blåmandag her i kjempelandet, med sine 200 millioner innbyggere.
Pengegaloppen
Det er en merkelig naturlov her i Brasil: Ikke før er det nye året i gang, så skyter prisene i været. Og i år har handelsstanden virkelig gått amok over kalkulatoren. Vi snakker om prishopp på 10-15, ja opptil 20 prosent på viktige mat- og forbruksvarer. Og, som en kuriositet oppi det hele: Da jeg var hos min faste frisør her i Rio de Janeiro forleden, hadde prisen økt med hele 25 prosent siden før nyttår. Med slike prishopp skulle man tro at den brasilianske økonomien er overopphetet, og at alt her i landet nå går til himmels. Sannheten kunne ikke vært fjernere.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Nullvekst
Brasil var i resesjon, eller økonomisk nedgang, i store deler av 2014. Og prognosene for det nye året tyder på at den svake utviklingen vil fortsette. Hvordan kan da landets næringsliv flotte seg med heftige prisøkninger? Vi er fremme ved et fundamentalt problem: «Ansvar for fellesskapet» og «moderasjon» er ingen honnørord i dette landet.
Da jeg spurte en ledende kommentator hva som først og fremst hindrer fremgang i Latin-Amerika, svarte han uten å nøle: Kortsiktighet. Raske og lett-tjente penger er målet for svært mange, og ingen penger kommer lettere enn dem man tjener ved å lukke øynene på riktig tidspunkt og å sette et stempel på riktig sted. Det kalles korrupsjon, og er nøkkelen til de fleste problemene her i Brasil.
Petrobras
Korrupsjonsskandalen rundt statsoljeselskapet Petrobras, «Brasils Statoil», har rystet landet de siste månedene. Og den kunne ha blitt tungen på vektskåla ved presidentvalget i oktober i fjor. Men Dilma Rouseff fra Arbeiderpartiet, PT, ble gjenvalgt med knapp margin, selv om hun var styreleder i selskapet da omfattende korrupsjon åpenbart fant sted. Og saken er fortsatt en stor belastning for regjeringen.
De mektige brasilianske høyremediene kjører på med stadig nye avsløringer, og utfallet av det hele er uvisst. På den annen side er de samme mediene lite interessert i å grave i saker som angår høyresidens politikere, og saken er dessverre den at korrupsjon finnes i alle leire og på alle nivåer i det brasilianske samfunnet.
Kursendring
De siste par årene har det vært en økende misnøye med Brasils president Dilma Rouseff. Næringslivet og store deler av middelklassen har anklaget henne for å ødelegge landets økonomi, med «sin enorme statlige pengebruk og sin detaljstyring av bedriftene». Og i sin seierstale etter valget i oktober i fjor lovet den gjenvalgte presidenten å bli mer lydhør for sine kritikere. Og hun foretok en viktig kursendring ved å innsette en ny finansminister, Joachim Levy, som synes betydelig mer «business-vennlig» enn den forrige. Levy har gjort det klart at hans mål er at staten skal gjøre mindre og at bedriftene må få bedre arbeidsvilkår.
Klassesamfunnet
Men regjeringens kursendring har definitivt ikke falt i god jord hos Brasils fattige, de som er Arbeiderpartiets kjernevelgere. Da jeg besøkte landets største fattigkvartal, favelaen Rocinha, her i Rio nylig, fikk Dilma Rouseff passet påskrevet så det holdt. Innbyggerne i Rocinha mente at hun har falt dem i ryggen, og at regjeringen nå er mest opptatt av at det skal bli lettere for de rike å tjene penger.
Hva er best for landet? Det er et spørsmål som er svært vanskelig å besvare i et klassesamfunn som Brasil. Selv om 12 år med Arbeiderpartistyre har minsket forskjellene mellom fattig og rik, så er de sosiale ulikhetene fortsatt blant de største på kloden.
FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook
«Fremtidens land»
Allerede tidlig i forrige århundre lanserte man slagordet: «Brasil – fremtidens land». Kloke og fremsynte mennesker mente at et land med så store naturressurser og en så stor befolkning hadde alle forutsetninger for «å ta steget opp fra den tredje til den første verden».
Siden fulgte mange skuffelser. Og etter Brasils mye omtalte nederlag på hjemmebane under fotball-VM i 1950, foreslo fiffige sjeler et annet og ytterst depressivt uttrykk: «det evige fremtidens land». Og nye tilbakeslag fulgte.
Men etter ti år med fremgang og oppgang i dette tusenåret - også kalt «Lykkens tiår» - mente mange at landet hadde nådd målet. Mon det? lyder nå igjen spørsmålet, og tvilen siger på. Som «brasilianer» og en venn av Brasil gjennom mange år kan jeg bare håpe at skeptikerne tar feil.
