Hopp til innhold
Kronikk

Hva betyr det «å vinne» en krig i dag?

Det USA oppnådde i Irak stod ikke i i rimelig forhold til innsatsen. I kampen mot ISIL velger de en annen strategi - sammen med sine allierte.

Norsk soldat i Meymaneh, Afghanistan

'Å vinne en krig kan bety å beseire de militære styrkene til fiendens regjering. I Afghanistan var det viktigst for USA å drive Al Qaida ut av landet, for å stenge treningsleirene deres,' skriver kronikkforfatteren. Her ser vi en norsk soldat i Faryab-provinsen, Afghanistan.

Foto: Lars Kroken (Forsvaret/Flickr. CC BY 2.0)

I artikkelen «The Tragedy of the American Military» skriver James Fallows at verdens ledende militærmakt ikke har vunnet en krig siden 1991. USA bruker like mye penger på forsvar som de ti neste landene på listen over verdens største militærmakter bruker samlet. Samtidig er populariteten og respekten som amerikanerne har for militæret nå på et historisk høyt nivå. Ifølge Fallows fører kritikkløs begeistring til manglende strategi, og at den mest respekterte institusjon i USA kastes ut i kriger den ikke kan vinne.

Men hvordan skiller disse nye krigene seg fra tidligere kriger?

Høyintensitetskriger

Å vinne en krig kan bety å beseire de militære styrkene til fiendens regjering. I Afghanistan var det viktigst for USA å drive Al Qaida ut av landet, for å stenge treningsleirene deres. Da Taliban-regimet nektet å gå med på det, måtte regimet fjernes. Det lyktes de amerikanske spesialstyrkene med i samarbeid med den såkalte Nordalliansen. Al Qaida har ikke lyktes med å gjennomføre noen større terroraksjon i Vesten etter 2001.

USAs høyintensitetskriger var en nesten ubetinget suksess.

Tore Nyhamar, seniorforsker ved FFI

I Irak var det første målet å velte regimet til Saddam Hussein, for å erstatte det med et demokrati. 19. mars 2003 angrep USA. 9. april inntok amerikanske styrker hovedstaden Bagdad. Et land var erobret med bare 139 egne drepte soldater. USAs høyintensitetskriger var en nesten ubetinget suksess.

I en tradisjonell krig mellom stater, hadde krigen nå vært vunnet. Men i Afghanistan og Irak måtte amerikanerne nå etablere et stabilt styre for å trygge det som var vunnet.

SE: «Norge i krig - oppdrag Afghanistan»

Å vinne over opprørere

Å vinne en krig kan bety å omforme styresett og samfunn i et land. Det fører lett til misnøye og opprør, også fordi de amerikanske militære nå har rollen som okkupant. Opprørerne tilpasset seg de amerikanske styrkenes overlegenhet. De unngikk trefninger de visste de ville tape ved å gjemme seg blant befolkningen, og dukket opp når amerikanerne ikke var der. De førte geriljakrig hvor kampen sto om legitimitet i befolkningen, hvor amerikanske styrker hadde den store ulempe at de kom utenfra.

Å vinne en krig kan bety å omforme styresett og samfunn i et land.

Tore Nyhamar, seniorforsker ved FFI

I Afghanistan endte det opp med et væpnet opprør mot den vestligstøttede regjeringen i Kabul – som fremdeles pågår uten noen ende i sikte. I Irak brøt opprøret mot de amerikanske styrkene ut i 2003 og bare økte i styrke frem til 2007. Men tradisjonelle militære styrker kan også tilpasse seg motstanderen. I 2007 iverksatte general Petraeus en plan i tråd med den nye amerikanske doktrinen for opprørsbekjempelse. I en imponerende snuoperasjon opererte amerikanske styrker i mindre enheter, akkurat som motstanderen, og i samvirke med en politisk strategi.

LES: «Krigen i Syria har sluttet å være en nyhet»

Men opprørerne i Irak lyktes med å gjøre operasjonen så kostbar at det USA oppnådde ikke sto i noe rimelig forhold til innsatsen. Da når ikke militærmakt de politiske målene og nederlaget er et faktum.

Militært overlegne

Det er grunnen til at president Obama gikk til valg på å trekke amerikanske styrker ut av Irak og Afghanistan, og å unngå lignende operasjoner. Intervensjonen i Irak ga heller ikke varig stabilitet. Amerikanske patronforhold med stammene i nordvest ble ikke videreført. I den irakiske hæren som amerikanerne hadde utstyrt og trent, omgjorde omfattende korrupsjon hæren til et sugerør i statskassen. Da hele avdelinger kollapset uten kamp da ISIL rykket frem mot sommeren 2014, hadde stammene i nordvest-Irak ingen bånd til Bagdad.

Også i fremtiden har militær makt potensial til å nå politisk ønskede mål.

Tore Nyhamar, seniorforsker ved FFI

I boken «Military Operations in the 21st Century», der jeg og flere andre FFI-forskere bidrar, finner vi at også i fremtiden har militær makt potensial til å nå politisk ønskede mål. Vi viser hvordan vestlige styrker fortsatt vil være militært overlegne, og fortsatt vinne høyintensitetskriger og de mindre trefningene under et opprør. Vi diskuterer lavere ambisjoner og bedre samvirke mellom politiske og militære virkemidler, som nye krav til strategi, og vi ser på forskjellige måter operasjonene kan bli billigere på.

LES: Afghanistans framtid må avgjøres av afghanerne selv

Å vinne i dag

Obama har nå valgt å bruke militær makt for å stoppe ISIL, også kjent som IS, for å unngå at hele regionen blir destabilisert og utsatt for deres brutale styre. Den militære innsatsen er vesentlig billigere, og er supplert med politiske virkemidler. Politisk er strategien mot ISIL å etablere en regional koalisjon, og å presse sjiaregimet i Irak til å inkludere sunniene. Militært skal koalisjonen bombe ISILs støttepunkter og styrker, mens bakkestyrken mot ISIL skal skapes ved å støtte oppbyggingen av de irakiske sikkerhetsstyrkene. Operasjonen er mindre kostbar – luftkampanjen har så langt kostet tiendedelen av luftkampanjen i Afghanistan i samme tidsrom. Landstyrkene er få og brukes til å gi militær assistanse. Norske styrker inngår med 120 soldater som instruktører.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Debatten Fallows etterlyser – om en strategi som kan omsette militær profesjonalitet til politisk ønskede resultater – pågår, og har endret amerikansk strategi. Samvirke med politiske virkemidler vil kreve en kontinuerlig debatt, og når norske styrker er med, angår den også oss.