«O’Leary er dritkul». Ordene kommer fra et Unge Venstre-medlem på twitter under en lengre utskjelling av norske fagforeninger på en pressekonferanse med Ryanairsjefen Michael O’Leary.
Ordene er betegnende for utviklingen partiet tar. Blind markedstro kombinert med fagforeningshat og en trosbekjennelse til EU som tidvis antar religiøse proporsjoner. Ikke bare ønsker partiet Venstre for første gang å samarbeide med Frp i regjering, men de kommer også til å utfordre fra høyre i en rekke spørsmål.
Selv om det kan virke som stadig flere i Venstre forsøker å slå tvil om partiet kan støtte en regjering med Frp så er en ting klart; borgerlig flertall betyr Frp i regjering. Med eller uten Venstre. Venstres tidligere tvil om samarbeid med Frp har blitt feid bort like effektivt som grønnfargen i den fjerne drømmen om en blågrønn regjering. Regjeringsalternativet er klarere enn noen gang og det er mørkeblått.
Misvisende partinavn
Jeg har alltid ment at navnet Venstre er særdeles misvisende. Partiet ligger lengst til høyre på stortinget i en rekke saker. Som synet på fagforeninger og statlig innblanding i økonomien, eller partiets iver etter å la EU diktere de fleste sider av norsk politikk.
Det sympatiske med Venstre har imidlertid alltid vært et liberalt tilsnitt i spørsmål som handler om synet på homofiles rettigheter, personvern og holdning til asylbarn. I tillegg har partiet hatt en i hvert fall forsøksvis progressiv tilnærming til miljøspørsmål.
Venstres høyrepolitikk i økonomiske spørsmål vil få gode kår i en eventuell blåblå regjering. Det er partiets liberale verdier som vil måtte vike.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.
Frp får igjen på verdipolitikken
Venstres egne velgere har skjønt faren. I en spørreundersøkelse svarer hele 48 prosent av partiets egne velgere at de foretrekker fortsatt rødgrønn regjering dersom alternativet er en regjering hvor Frp inngår. Kun 39 prosent støtter det borgerlige alternativet. Flertallet har skjønt hvor det bærer hvis Frp får en hånd på rattet.
Frp vil neppe få fritt spillerom for å bruke oljefondet som fulle sjømenn. Hverken forslaget deres om å gi alle nordmenn en egen sydenkonto eller de langt mer sympatiske planene partiet har om å bruke mer på eldreomsorg vil møte stående applaus i et borgerlig finansdepartement. Heller ikke i samferdselsbudsjettet eller i noe annet som koster penger vil partiet oppleve særlig gjennomslag.
Når skatter kuttes og oljepengebruken skal være ansvarlig blir det lite igjen til å oppfylle fete valgløfter. Da må partiet få igjen på andre fronter. Da snakker vi fort hjemsending av flere asylbarn, kutt i bistanden til verdens mest fattige mennesker, oljeboring utenfor Lofoten og kriminalisering av tiggere.
Mistet kontakten med verdigrunnlaget
Partiets ønske om regjeringsmakt med Frp henger ikke sammen med egne velgeres ønske om en rettferdig asylpolitikk, bærekraftig miljøpolitikk eller solidaritet med verdens mest fattige. Jeg vil derfor komme med en sterk oppfordring til alle som vurderer å stemme Venstre: Stem etter politikk fremfor av lojalitet til et parti som har mistet kontakten med eget verdigrunnlag.
Frp er klare på at de setter innvandringsregulerende hensyn over menneskerettighetene i asylspørsmål, de klarer ikke å svare på om de tror klimaendringene er menneskeskapte og de vil kutte i bistand for å bruke på motorvei. En slik politikk blir ikke vakrere av at den blir administrert av Venstre.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Stem heller SV
Et sterkt SV i en rødgrønn regjering vil være langt mer effektivt for å få politisk gjennomslag for mer solidaritet med verdens mest fattige, homofiles rettigheter og en menneskelig asylpolitikk.
Å samarbeide med Ap er ofte vanskelig i verdispørsmål. Å samarbeide med Frp er tilnærmet umulig. Tidligere Venstresympatisører har til høsten en gyllen anledning til å gi partiet klar beskjed om at politikken som føres er viktigere enn å kjøre svart bil.
Venstre kan fort ende opp i en situasjon der de er ansvarlige for Siv Jensen i utenriksdepartementet, Per Sandberg i justisdepartementet og Per Willy Amundsen i Barne- likestilling og inkluderingsdepartementet. Det tror jeg venstrevelgere flest setter liten pris på. Det kan fort vise seg på valgdagen.
