Jeg vil begrense dette innlegget til å konstatere hva som er feil med Marsdals fremstilling.
Helt siden avtalen om Inkluderende Arbeidsliv (IA-avtalen) kom i 2001, har i praksis spørsmålet om kutt i sykelønnen ikke vært et politisk tema. Avtalen er inngått mellom de store arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene (bla. NHO, LO, YS, Virke etc.) og staten.
Derfor tok Høyre også ut sin programformulering om reduksjon av sykelønnen fra vårt program i 2005, altså for åtte år siden. Siden det har vi lagt frem et alternativt statsbudsjett hvert eneste år på Stortinget. Nivået på sykelønnen – altså 100 prosent kompensasjon i 12 måneder – har blitt beholdt uendret i hvert eneste av disse budsjettene.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Nå skal IA-avtalen fornyes i høst. Det er Høyre positive til. Jeg har derfor sagt til blant annet Klassekampen at dersom Høyres landsmøte ikke vedtar noe annet (og det tror jeg ikke de gjør), så vil Høyres sykelønnspolitikk fra de siste åtte årene fortsette. Med andre ord vil vi også i kommende fireårsperiode ha et utbetalingsnivå som i dag. Høyres landsmøte går av stabelen i god tid før valget.
Kan neppe finne garantier noen steder
Dette er ikke godt nok for Marsdal, som ønsker en garanti på at ikke et eneste komma skal endres i sykelønnsordningen.
Men hvis Marsdal med å «garantere sykelønnsordningen» mener at ordningen skal stå akkurat som i dag, uten en eneste justering i neste fireårsperiode, tror jeg ikke han vil finne et eneste parti som kan gi en slik garanti. Det vil trolig bli endringer i sykelønnsordningen i neste periode, uansett hvem som sitter i regjeringskontorene i høst.
For eksempel er det slett ikke usannsynlig at det kommer endringer i perioden som arbeidsgiver skal betale. Høyre har vært positive til en slik endring, men under den klare forutsetning at ikke totalutgiftene for bedriftene øker. (Dette var for øvrig det forslaget Bjarne Håkon Hansen og Jens Stoltenberg la frem i 2006, men da uten å konferere med partene i arbeidslivet. Gerd Liv Valla ble sint, for å si det forsiktig.)
LES OGSÅ: - Nå gjelder det for SV å redde det som reddes kan
Ikke skjulte endringer
Høyre foreslår også et par andre endringer. De er ikke skjult, men presentert for offentligheten flere ganger:
- Vi foreslår at ledig kapasitet i det private helsetilbudet skal brukes av vanlige folk fullfinansiert av det offentlige, slik at syke kan komme seg raskt ut av helsekøene og inn i arbeid. I dag er det bare de rike og de med ekstra forsikring som kan gjøre dette; Høyre vil gjøre det mulig for alle.
- Vi foreslår også at en fastlege ikke skal kunne sykemelde noen ut over seks måneder, men at man på det tidspunktet bør få en «second opinion» fra en annen lege. Å sykemelde noen 100 prosent i over et halvt år er en alvorlig beslutning, og som i alle andre yrker er det nyttig at det hentes inn flere vurderinger før slike beslutninger tas
- Vi foreslår normerte sykemeldinger, slik at en skulderskade ikke gir i gjennomsnitt 52 dagers sykemelding i Telemark og 101 dager i Vestfold, slik det er i dag. Dette forslaget, som Stoltenberg tok inn i den norske debatten i 2009, skal gjøre sykemeldingsprosessen mer forutsigbar for både lege og pasient. Normene skal selvfølgelig ikke vedtas av Stortinget, men må lages basert på faglige innspill. Og det må selvfølgelig være mulig å fravike den normen dersom individuelle forhold tilsier det.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Noen ord om venstresidens favoritteksempel
Til slutt noen ord om Sverige, venstresidens nye favoritteksempel.
Hva svenskene gjør har for det første begrenset relevans for Norge; vi er to forskjellige land med helt forskjellige utgangspunkt, blant annet er flere sentrale velferdsordninger helt forskjellig organisert i våre to land. Dersom man vil vite hva Høyre skal gjøre i regjering må man lese hva som står i vårt program, ikke se til Sverige. Men siden Marsdal bruker så mye plass på Sverige kan det være verd å nevne noen fakta som han ser bort fra i sin artikkel:
- De 70 000 svenskene som ifølge Marsdal er «kastet ut» av sykelønnsordningen nådde grensen for hvor lenge man kan få sykelønn, akkurat som tusenvis av nordmenn hvert år går fra sykelønn til arbeidsavklaringspenger etter 12 måneder. Av de 70 000 fikk et stort flertall enten en annen offentlig ytelse eller deltok i arbeidsmarkedsprogrammer, slik det går frem av Marsdals kilde (se tabellen på side 22).
- Marsdal fremstiller det videre som om andelen på sosialhjelp har «eksplodert». Går man til tallene for bistandsmottakere av økonomisk bistand hos svenske Socialstyrelsen ser man at andelen svensker over 18 år som mottar denne formen for stønad har gått fra 3,7 prosent av befolkningen i 2006 til… 3,7 prosent av befolkningen i 2011.
- Vi kunne senest forrige uke kunne lese om at Sverige hadde den laveste andelen fattige i Europa – ned 1,1 prosentpoeng siden 2005. Sverige har mange problemer, men det er vel ingen grunn til å svartmale.
For øvrig finnes Høyres politikk lett tilgjengelig både på Stortingets hjemmesider og på våre egne.
