I ett av dine fysiske eller virtuelle nettverk er det garantert noen som har tilbragt sommeren i en Airbnb-formidlet bolig. Selskapet tilbyr et online-marked for overnatting og formidler kontakt mellom rundt 600.000 utleiere og leietakere i 160 land. De eier ingen eiendommer selv, deres rolle er «kun» å være mellommann, noe som har vist seg å være særdeles lukrativt.
Airbnb har vært Wall Streets buzz det siste året. Selskapet ble i april i år verdsatt til 10 milliarder dollar, og det blir sett på som en av gallionsfigurene i det som kalles den nye delingsøkonomien. I delingsøkonomien skapes verdier ved at vi leier, deler og låner produkter og tjenester av hverandre, i stedet for å eie.
Redsel i drosjenæringen
I samme åndedrag nevnes gjerne Uber, et teknologiselskap som kobler sjåfører med potensielle kunder. De er ikke et tradisjonelt taxiselskap, de sørger med en app for at kunder blir fraktet fra punkt a til punkt b. Kunder bestiller og betaler via appen og kan senere rangere sjåføren, og sjåføren kan rangere kunden. I prinsippet blir det mulig for alle som har bil å ta opp konkurransen med den etablerte taxinæringen. Uber dro i juni i år inn mer investeringskapital i én runde enn noe annet nyoppstartet it-selskap har gjort tidligere.
En av grunnene til hypen er at aktører som Airbnb og Uber har særdeles lønnsomme forretningsmodeller, der de med tilnærmet ingen marginalkostnader kan tredoble tilbudet med et tastetrykk. De eier ingen hotellrom som skal pusses opp, de har ingen kostbar bilpark, kostnadene skalerer ikke opp i takt med økende kundemasse.
FØLG DEBATTEN: NRK ytring på Facebook.
Fra ignoranse til frykt
Det er interessant å se markedets reaksjoner. En av toppene i Ritz-Carlton ble i Fast Company i år sitert på at hun «ikke hadde hørt om» Airbnb. Etablerte aktører veksler mellom nærmest å ignorere disse nye aktørene fra deleøkonomien, å avskrive dem som ulovlige og frykte fremtiden for egen etablert næring, eller å skjelve i buksene.
De to siste ser ut til å ofte opptre i tospann. Da Londons etablerte taxinæring gikk til streik for å markere motstand mot Uber og liknende apper de mener utfordrer næringen på urettferdige og ulovlige vilkår i juni i år, ble de imidlertid avfeid av Neelie Kroes, EUs kommisær for digital og telecom policy. «Vi kan ikke møte disse utfordringene ved å ignorere dem, streike eller å forby innovasjoner», var hennes budskap. Deleøkonomien og dets avkommere har med all sannsynlighet kommet for å bli. Vi må tilpasse reguleringene snarere enn å tro vi kan regulere nykommerne bort.
Stadig nye bransjer rammes
Trolig har vi bare sett toppen av isfjellet av deleøkonomien. Den vil prege stadig flere bransjer, og utvide, endre og i mange tilfeller omvelte rådende markedslogikker. Tre ulike eksempler er Eat With, som formidler middager hjemme hos «vanlige» mennesker, Zopa, som formidler lån mellom privatpersoner og Udemy, en ledende amerikansk markedsplass for å selge og kjøpe kurs og undervisning online.
Som Airbnb, tar Udemy en vare og skaper en plattform for kjøp og salg. Men her er ikke varen bil, gjesterom eller middag, men kunnskap og ekspertise. Det er nettopp innenfor disse områdene de mest spennende satsingene innenfor deleøkonomien kan komme fremover. Innsiktsavdelingen i et middels stort firma kan fort komme til kort i møte med crowdsourcet /business intelligence/ systemer som effektivt kobler global oppdatert spisskompetanse innen akademia og næringsliv.
Teknologien gjør det mulig å skape markeder ut av de latente verdiene som ligger i hjemmene våre, bilene våre, ferdighetene våre og kunnskapen vår. Fristelsen til å bli mikroentreprenører kommer bare til å fortsette å vokse.
Fra forbruker til tilbyder
Mange høyst ordinære lønnsmottakere er i ferd med å bli nevenyttige tilbydere snarere enn forbrukere og resultatet er fremveksten av en mer mangeartet og fargerik markedsplass. Mange har sagt at deleøkonomien åpner for bruk av underutnyttede ressurser: Parkeringsplassen som står ledig hele formiddagen, fagkunnskapen som er uutnyttet hele ettermiddagen, verktøyet som kun brukes hvert skuddår, surfeferdighetene som har vært i dvale siden ungdomsskolen osv. Deleøkonomien løfter frem verdier som tidligere var utenfor markedet, eller dårlig utnyttet av markedet, og skaper i så måte et effektivt marked.
Forbruket i seg selv går ikke nødvendigvis ned. Ordet «deleøkonomi» pakker på mange måter ulven inn i fåreklær. Det nye markedet fasiliterer kanskje deling over reinspikket individualisert forbruk.
Konstant forbruk
Man kan tenke seg at vi behøver færre ting hvis vi lager markeder der vi kan leie ut ting når de ikke er i bruk, gjennom pooling eller deling. Men det er i hovedsak fortsatt forbruk, som kanskje er effektivisert, men ikke nødvendigvis redusert.
Når dobbeltrommet på Oslo Plaza konkurrerer side om side med soverommet til Trine, så har en aktør som Airbnb åpenbart en forstyrrende effekt uansett hva den etablerte bransjen forsøker å formidle. Mainstream er det fortsatt ikke, men deleøkonomien er nok et fenomen som er overhypet på kort sikt og undervurdert på lang.
Millioner av folk overfører hver dag deler av sine økonomiske liv til denne nye forretningsmodellen. Kun reelle risikotakere bør satse på at den forsvinner stille av seg selv. Vi andre kan forberede oss på en ny markedsæra.
