21. april 1967: Jeg var knapt fem år gammel og våknet til ukjente sterke lyder utenfor barndomshjemmet i Aten. Det var tanks langs hovedveiene og væpnede soldater i hvert hjørne. Jeg forstod lite, men husker det godt. Det var dagen militærjuntaen i Hellas gjennomførte et kupp og overtok makten.
20. juli 1974: Jeg var knapt 12 år gammel da Tyrkia invaderte og okkuperte 37 prosent av Kypros, i kjølvannet av et mislykket kupp fra den greske militære juntaen. Jeg husker godt at de to statlige TV-kanalene avbrøt sitt vanlige program og spilte militærmusikk, innimellom korte propagandanyheter fra det fallende diktaturregimet. Hellas var på vei mot en potensielt katastrofal krig med Tyrkia. Folk hamstret mat i dagligvarebutikker med et begrenset – men greskprodusert, utvalg, mens menn ble beordret til å melde seg til krigen.
Gresk medlemskap i EU
Juntaen i Hellas kollapset heldigvis, krigen ble avverget og demokrati ble gjeninnført. Men demokratiet i Hellas var skjørt, så i 1981 ble Hellas det tiende medlemmet i EF, nå EU. Medlemskapet trygget demokrati, og støtten fra EU har bidratt til at landet gradvis kom opp til en 41. plass i BNP per innbygger og 52. plass i total BNP i verden. Dette ville ikke vært mulig uten gresk medlemskap i NATO og EU.
1. januar 2001: Hellas blir medlem av Eurosonen og bytter drakmen med euro. Plutselig blir inflasjonen i Hellas lav, og landet oversvømmes av euro og lave lånerenter. Tyske og franske banker kjøper de største greske bankene og låner storstilt ut til greske privatkunder og til den greske staten gjennom å kjøpe statsobligasjoner. Staten vokser, og kveler på mange måter det innovative, konkurranseutsatte og produktive private næringslivet.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Hellas møter veggen
Oktober 2009: Ett år etter finanskrisen møter Hellas veggen. Statens underskudd er så stort at den ikke lenger får låne penger i det frie finansmarkedet og er truet med konkurs. Da er landets gjeld cirka 120 prosent av BNP. En gresk konkurs ville primært ha rammet de tyske og franske bankene, og dermed finanssystemet i EUs to største land. Derfor utsteder EU og IMF et gigantisk lån – noe som redder bankene, men belaster den allerede høye greske statsgjelden, som fem år senere på 180 prosent av BNP.
I og med at Hellas ikke lenger har nasjonal valuta og ikke kan devaluere, må landet gjennomføre historiens største innsparing gjennom intern devaluering. Det senker befolkningens inntekter med mellom 25 og 40 prosent, landets BNP med nesten 30 prosent. 27 prosent av voksne grekere og så mange som 55 prosent av unge under 25 år blir varig arbeidsløse.
Det greske folk, skakkjørt og utmattet, ser ikke lenger lys i enden av tunnelen. De stemmer for et radikalt venstreparti, som lover dem gull og grønne skoger. Det gir nemlig mange håp, som de sårt trenger. Mange har heller ikke noe å miste.
- LES MER:
- LES MER:
Folk strømmer til minibankene
28. juni 2015, knapt 53 år gammel, lander jeg i Aten etter en kort flyvning fra Oslo. Alt ser normalt ut, bortsett fra minibanken på flyplassen som er stengt. Et par timer senere annonserer TV-nyhetene at den greske regjeringen innfører kapitalkontroll. Bankene stenges frem til 7. juli (minst), og fra 30. juni vil grekere kunne heve maksimalt 60 euro per dag fra minibankene.
Bruk av debetkort og kredittkort fungerer enn så lenge som normalt, i alle fall for innenlandske transaksjoner. Turister med utenlandske kredittkort kan heve penger fra minibanker og betale med disse som vanlig.
Folk strømmer til minibanker og bensinstasjoner for å rekke å heve mest mulig og fylle bensin mens restriksjonene ikke ennå er på plass. Dagen før var det 50 prosent omsetningsøkning i matinnkjøp.
FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook
Amatørmessig
Den greske regjeringen valgte å bryte de fem måneders mislykkede forhandlingene med EU, som etter manges mening har blitt gjennomført på en amatørmessig måte fra gresk side og en for lite forståelsesfull måte fra kreditorenes side. Dette skjedde på en uventet og dramatisk måte, mens de fleste, både i Hellas og EU, trodde en avtale snart skulle bli en realitet. En halv milliard skilte de to sidene, en bagatell sammenlignet med de 360 milliarder som landet har lånt siden 2010.
Problemet var at regjeringen ikke kunne levere gull og grønne skoger, men en ny innsparingspakke på 8,5 milliarder euro – primært gjennom enda flere skatter på den allerede hardt rammede private sektor. En slik pakke kunne ikke regjeringen få gjennom i eget parti eller hos sine høyrepopulistiske(!) regjeringspartnere. Den risikerte å få avtalen igjennom parlamentet via stemmer fra opposisjonen og samtidig miste regjeringsmakten.
Derfor bestemte regjeringen å kunngjøre en parodi av en folkeavstemning, med fem arbeidsdagers varsel(!), hvor det greske folket teoretisk blir spurt om å stemme for eller imot det siste utkastet til en avtale fra kreditorene (et utkast de fleste ikke forstår og som for øvrig har blitt trukket tilbake). I realiteten må det greske folk stemme for eller imot euro og EU. Dette er en politisk feig og frekk beslutning.
- LES MER:
Katastrofalt alternativ
Jeg håper det greske folket velger å stemme for en avtale. Ikke fordi den tilbudte avtalen eller de siste års ensidige innsparingspolitikk har vært vellykket eller bra for folket, men fordi alternativet vil være katastrofalt.
Ord som «krise», «katastrofe» og «kaos» er alle sammen greske. Jeg håper at folkeavstemningen den 5. juli vil vise at grekerne fortsatt forstår ordenes betydning.
Jeg håper også at EU, som nå går gjennom sin absolutt største utfordring siden opprettelsen, tar innover seg egen skyld i denne krisen og innser at bare vidtgående reformer på vei til en reell og solidarisk union kan være alternativet til en gradvis oppløsning.
Kan bli en stor trussel
En gresk konkurs og «exit» fra EU kan fort føre til ufred og konflikter, noe EU har klart å forebygge siden annen verdenskrig. Euroen som felles valuta kan ikke bare fungere for Tyskland, den må fungere like godt for alle eurolandene og fremme velstand og håp, ikke arbeidsledighet og fattigdom.
Et fredelig og demokratisk Hellas hører hjemme i EU. Et destabilisert Hellas kan bli en stor trussel både for landets befolkning, EU og verden for øvrig i et ellers geopolitisk urolig og ustabilt verdenshjørne.
